T.G.I.Frida -
Hjem Add Om meg Kontakt

1

Jeg kjenner for første gang i min (imaginære) karriere som blogger at jeg virkelig ikke vet hva jeg skal skrive. Dette innlegg er fullstendig kaos allerede. Obs. Og det er sånn tankene er for øyeblikket også. For a) i morgen sitter jeg på flyet hjem og b) det er jul?! Jeg forståer det ikke helt, jeg heller! Det føles veldig uvirkelig å skrive det siste innlegget om mitt amerikanske eventyr. De siste 4 månedene har jeg gjort mitt beste for å sette ord på en opplevelse som ikke egentlig kan beskrives med ord. 

Hvem skulle trodd at desember kom så fort? På meg virker det som sommerferien var for et par uker siden. Jeg husker så godt at jeg løp rundt halve huset hjemme kvelden før jeg skulle dra i et forsøk på å huske å pakke alt. Nå, 4 måneder, 7 000 bilder og et endeløst antall inntrykk og opplevelser senere, sitter jeg her i sofakroken i Gatewayleiligheten og blogger for aller siste gang. Det kan umulig være bare meg som fanatisk må gjøre alt for siste gang før jeg reiser fra. Vel, det har mye av vær siste uke i dette paradiset gått med til.

Blant annet har vi hatt en avskjedsmiddag med alle Gatewaystudentene. Det er rart med det, når man er nærmere 30 studenter som så og si bor oppå hverandre over lengre tid. For denne opplevelsen hadde ikke vært den samme hvis ikke det hadde vært for de herlige menneskene jeg har delt det med. Jeg reise fra Norge uten å kjenne noen, men reiser hjem med tre nye søste. Filmkvelder, kjøkkendisco, "famile"-middager.. Disse jentene, assa! Og sammen har vi vært gjennom mye. Disse månedene som gatewaystudent har ikke bare vært en dans på roser, men fy søren så bra vi selv har gjort denne turen!

De som kjenner meg godt vet at jeg mer enn gjerne hører på Home for Christmas av Maria Mena på repeat i flere timer hver eneste jul. Har du ikke hørt om sangen før, beklager jeg å måtte informere deg om at hallo, så mye du har gått glipp av! Den sangen kunne ikke beskrevet julen bedre etter min mening. For det er noe helt spesielt med den tiden på året hvor man får muligheten til å tilbringe tid med de aller viktigste menneskene i livet ditt og ikke ha en eneste liten bekymring. Og jeg skjønner det nå. Aldri før har jeg fullstendig forstått betydningen av "I wanna go home for Christmas, let me go home this year". Uansett hvor mye jeg har opplevd her, og uansett hvor herlig det er å tilbringe adventstiden med nye venner, er det noe helt spesielt med å komme hjem til jul. Det er ikke så farlig hva som ligger under treet, så lenge jeg får mange store og gode juleklemmer av mamma, pappa og bestevenner. Men slapp av, jeg har med gaver også, og de er råe i år!

Jeg vil avslutte med å si tusen takk til dere som har fulgt bloggen gjennom denne høsten. For det meste har det føltes som jeg kun har underholdt meg selv, men jeg håper også det har vært til inspirasjon for andre. Hehe. Som dere skjønner, tar dlegger denne delvis utslitte bloggeren mesterverket på is for en stund. Hvem vet, kanskje jeg legger ut på nye eventyr om ikke så altfor lenge... Hvis det er tilfellet, skal jeg kaste meg over tasteturet og ta dere med på eventyr enda en gang!
Sitter du med en liten eventyrer i magen? Hva venter du på? Jeg vet selv at jeg hadde satt pris på en blogg som dette da jeg skulle bestemme meg for om jeg ville reise. Mitt tips..? Gjør det da vel!! Det er sant det de sier om at du ser alt med nye øyne. Dette har ikke vært et halvår i livet, men et liv på et halvår. Åhh, det er jo det jeg har sagt hele tiden, alt høres bedre ut på engelsk!

Avslutningsvis vil jeg ønske dere alle en strålende jul. Som nyutdannet personlig trener vil jeg også minne om at ja, det er lov å bytte ut løpetuen med en langtur bort i kakeboksen en gang i blant. Nyt tiden, det skal i alle fall jeg. På tide å sette på Home for christmas enda en gang og pakke ferdig koffertene.

Stor klem fra PT Frida ♥

  • 0

    Tenk at jeg reiser hjem i overimorgen! Det har enda ikke gått helt opp for meg.. men de siste dagene skal nytes til det fulleste. Mandag består av to eksamner med en halvtimes mellomrom, så denne helgen var siste sjanse til å nyte Californialivet. Og hva passer vel bedre enn å ta en siste tur på stranden?

    Det fine med å bo i Santa Monica er at det ligger så sentralt. En liten busstur, og så befinner du deg på selveste Venice beach. Vi har vært der flere ganger tidligere, og det har etterhvert blitt et av mine favorittsteder. Dermed var det dit truen gikk på lørdag. Dessverre var ikke været helt på vår side, men en bra tur ble det likevel. Mange fine bilder fikk vi også, så jeg tenkte å dele litt snap shots fra stranddagen vår.


    Fine Venice Beach!


    Sjekk den utsikten a'!


    Vi liker å tro at vi skled rett inn blandt de hippe menneskene i skateparken.


    Mer California enn dette blir det ikke!


    Åhh som jeg kommer til å savne dette stedet!


    Og ikke minst hu her!

    Nå er jeg skjønt nødt til å stikke nesa ned i bøkene igjen. Koffertene er halvveis pakket, og om et par dager står jeg med beina plantet på norsk jord igjen. Fra til da venter eksamen ganger to og en koselig avslutningsmiddag med mine søte roomies. Innimellom der blir det nok litt (les: masse) shopping og ikke minst en laaaang flytur. Tenker at detaljer om dopingmisbruk i idrett og vitaminmangel ikke er av deres største interesse, så oppdaterer dere heller senere. Ha en strålende start på uka!

  • 0

    Nå som vi er midt oppi eksamenstiden med alle skolefagene er det deilig med litt frisk luft og syre i beina. I helgen tok vi nemlig turen til Temescal Canyon, hvor vi gikk på en to timers hike. 

    Vi tilbrakte fredag morgen på tur med den sportye gjengen på bildet over. Når vi er så mange nordmenn her nede er det lett å bare henge med den skandinaviske gjengen. Endelig har vi fått oss noen amerikanske venner, så vi var en herlig internasjonal gjeng. Norge, Frankrike, North Carolina og Chicago - det er så gøy å bli kjent med folk fra ulike deler av verden. Med en felles interesse for å holde seg i form hadde vi mer enn nok å snakke om. Den timen på vei opp til toppen gikk helt ekstremt fort. Og plutselig ble vi møtt av følgende utsikt:


    Wow!


    Stemningsbilde

    Det var en magisk tur - og slike magiske øyeblikk må selvsagt fanges på film!





















  • 0

    Endelig har vi somlet oss til å besøke den rosa veggen, og nå som jeg har tatt bilder er liker jeg å innbile meg at jeg er en ekte blogger. På lørdag var vi i Melrose, et av must-see stedene her i LA.


    Et av mine velkjente "gå over gata og ta bilde samtidig"-bilder.

    Vi benyttet sjansen til å ta en tur innom Dash, kardashian-butikken. Overpriset som den var, kunne jeg ikke annet enn å le. Jeg er ganske sikker på at jeg overlever uten et telys til 300 kroner, ellers takk. Likevel var det kjempekult å ha sett butikken, og selvsagt knipset noen bilder.

    På denne tiden av året er det som oftest varm kakao som frister mest, men her i California slår limonade aldri feil! Dagens lunsj ble nemlig på den kjente Urth cafe, men desverre uten å se en eneste kjendis. Men for all del, vi var jo der. Paparazziene må ha gjemt seg veldig godt.. hmm, mystisk.

    Også er det noe med meg og juletreutsalg, da.. Det minner sånn om hjemme!

    Og nå til det aller mest spennende, nemlig den rosa veggen. Dere har sikkert sett diverse bloggere posere med den fancye bakgrunnen, og endelig er det min tur!


    Måtte bare starte med en selfie.



















    Jeg tror det er best å ende innlegge her, dere er nok like lei av bilder av meg som jeg er selv! Hehe, ha en strålende dag videre!

  • 2

    Ehh, trening og trening, du... Det var ihvertfall artig å komme seg litt ut i sola og bevege seg litt. Jeg merker at jeg begynner å bli farlig lik de innfødte californiamenneskene når det gjelder det å ta stranden og det nydelige været for gitt. Det er nemlig ikke hvor som helst man kan surre rundt barbeint på stranden midtveis i desember.

    Man merker godt den kjente LA-livvstilen med sportye folk overalt og juice-barer på hvert gatehjørne. Nede ved stranden er det direkte treningsparadis, men monkey bars og diverse morsome treningsdupeditter. I og med at jeg er med cardio enn styrkeperson har jeg ikke tilbrakt så altfor mye tid der nede. Endelig fikk vi surret oss til en aldri så liten photo shoot. Åhh, det er artig å skape illusjonen av at jeg er råsterk! Og ballerina! Joda, gøy var det ihvertfall!



    Den eneste kommentaren jeg har til bildene over er at nei, jeg vet ikke helt hva jeg driver med jeg heller.









    Og ikke nok med det, vi fikk oss også en real treningsøkt med våre amerikanske venner. Først var det dodgeball, aka dansk kanonball, noe jeg merker jeg har savnet fra gymtimene på vgs. Det skyldes hovedsaklig at det er et av ballspillene jeg liker å tro jeg er god i. Det viser seg at.. nah, pft, jeg prøvde, ok? Jeg og air condition er en veldig dårlig kombinasjon, så formen denne dagen var ikke helt på topp. Dermed ble jeg med "the walk club" i andre del av økta. Det å gå langs stranden er virkelig undervurdert! Åhh som jeg kommer til å savne dette stedet!



     

  • 0

    Er det noe jeg elsker, så er det å kunne være skikkelig turist. I situasjoner som denne liker jeg å tro at det er fullstendig sosialt akseptabelt. Vi var nemlig på besøk på Grammymuseet.


    Juletre utenfor The Staples Center, blir det ikke julestemning nå, så vet ikke jeg!


    Er det flaut at jeg ikke visste at dette stedet eksisterte?

    Selv om jeg aldri har vært musikalt av meg har jeg alltid elsket alt som har med musikk å gjøre - alt fra catcy lyrics til antrekkene. På Grammymuseet var det masse spennende å se, blant annet de orginale antrekkene som ble brukt av sangerene på scenen. Det var som å gå inn i en ny og mer glamorøs verden. Jeg hadde ikke hatt noe imot å leve i den musikkboblen litt lenger.


    Tror dere noen hadde lagt merke til det hvis vi hadde stappet et par av disse i veska? Pft, nei.


    Masse sære intrumenter.


    Hver musikksjanger har sin egen avdeling.


    Et utvalg av 2pack sine sceneantrekk


    Orginalteksten til en av Taylor Swifts store hits.


    Inbiler meg at jeg har musikalsk talent.


    Michael Jacksons klær fra diverse opptredener


    Disse kjolene er jo... spesielle(?!)


    Queen Beyoncés røde løper antrekk.


    Denne hadde sett bra ut midt i stua hjemme.


    Musikkhistorie er noe av det kuleste!


    Fancy fancy


    Interaktiv jukebox

    Avslutter dette musikalske innlegget med å en aldri så liten bursdagssang for pappa som fyller år i dag - gratulerer så mye med dagen! Det vil si... se for deg at jeg synger, for dersom jeg faktisk skulle gjort det er jeg redd jeg hadde traumatisert dere. Håper alle har hatt en strålende helg!

  • 0

    Jeg har alltid vært en kreativ sjel med en stor trang til å uttrykke meg. Jeg skal ikke gå så langt som å kalle det kunstnerisk, men liker å tro at jeg er ganske i nærheten. Ikke kan jeg hverken tegne eller synge, men jeg gjør likevel mer av det enn gejennomsnittet. Ikke no' sangvideo å finne her, nei. Jeg er heldigvis ikke helt håpløs når det kommer til alle former for kreativt utløp. Det kommer nok ikke som noe sjokk at skriving er én av dem. Klær, mote og stil er nummer to. Dermed var et besøk til det verdenskjente motemerket BCBG sitt hovedkontro her i LA midt i blinken!


    FIkk en følelse av å å være i New York.

    Besøket gikk ut på at vi fikk en omvisning i bygget. Jeg må innrømme at jeg hadde et lite håp om å møte på et par America's next top model finalister i løpet av dagen. Desverre gikk ikke den drømmen i oppfyllelse, men det avr likevel ledig spennende! Vi ble guidet gjennom de fleste avdelingene av motehuset, alt fra skisseområdet og der ideene skapes, til det ferdige produktet og photo shootene. 


    #HighFashion


    Yes please.


    Ønsker meg en av hver til jul, hint hint.


    Hadde ikke vært like catchy på norsk.


    Motehistorien fremstilt på kreativt vis.


    SKulle ønske dette var kontoret vårt.


    Kunne godt tatt med denne ipad-kolleksjonen hjem.


    Fargerikt ihvertfall.


    Her er det salg av kjolene, stor sannsynlighet for å se et par Kardashians hvis du bare henger her lenge nok.


    Litt i tivl om det er nok stoff...


    Virkelig følelse av å være bak kulissene.


    Kanskje jeg skulle møtte opp og sagt jeg var modellen.


    Kakeee.


    Sorry assa, men den pynten er bare sær.


    Fancy & functional


    Legger noen merke til det hvis jeg tar med denne hjem?

  • 1

    95% av forrige helg bestod av lesing til PT-eksamen. De siste 5 prosentene måtte jeg bare komme meg ut og røre på meg. Dere kan bare tenke dere hvor mye det kribler i beina når det er nettopp trening man leser om. Jeg synes det å løpe 10k i det lokale juleløpet var en ganske så bra løsning.

    Hvert år arrangeres The Venice Christmas Run mellom Santa Monica og Venice Beach. Det tok ikke mye reseach før jeg innså at jeg ikke kunne gå glipp av muligheten til å delta nå som jeg bor her. Mange hevder at det ikke er skikkelig desember og adventstid uten å kickstarte det med en herlig mil. Amerikanere er ikke kjente for å være sjenerte mennesker, og dere kan bare tenke dere alle de... ehh.. spesielle(?) kostymene. Du kan ikke påstå å ha sett alt før du har løpt forbi reinsdyr og snømenn. Jo, også ble jeg nesten løpt ned av en kopp kakao.. Slå den du!


    Hvem kom fram til at oppmøte klokken 07.00 på en lørdag var en god ide?


    Julealver slår aldri feil!


    Så mye løpeglede på ett sted!


    Aldri sett så raske nisser.


    Nisseluser og palmer


    Gruppekostymer var veldig inn.


    Klare til start.


    Så mye rødt på ett sted!


    Hvor er snøen?!


    Løpeglede :)


    Må jo bare bli glad av han her!


    Free stuff!

  • 0

    Søndager pleier å være rolige dager. Pleier. Jeg tror aldri jeg har vært så stressa i hele mitt liv som søndag morgen da jeg skulle til å ta PT-eksamen. Men så har jeg vel heller aldri vært så happy som da jeg klikket på submit og så resultatet. Jeg er sertifisert PT?!? 


    Nøyaktig beskrivelse av hva jeg føler nå!

    Nå er det snart et år siden jeg fant ut at ey, PT-utdannelse i LA høres bra ut! og for snart 4 måneder siden satte jeg meg på flyet fra Norge. Åhh, så glad jeg er for at jeg gjorde nettopp det! Det å studere noe jeg genuint interesserer meg for er noe av det beste jeg har vært med på! Selvsagt er det faktum at jeg bor i freakin' LA helt sykt, men jeg kan ikke tro at PT-drømmen har gått i oppfyllelse!


    Jeg tror PASS er mitt ne favorittord!

     

    Gjennom hele semesteret har vi Gatewaystundentene hatt et PT-kurs i tillegg til skolefagene. Slitsomt? Jepp. Verdt det? Dobbel jepp. Semesteret har gått veldig fort, og plutselig var eksamen her! Jeg skal innrømme at jeg ikke har vært like flink som jeg burde når det kommer til å øve PT gjennom hele semesteret, for hovedfokuset har ligget på skolefagene. Den siste uka derimot, har vi ikke gjort annet enn å sitte inne med nesa i PT-bøkene. Vi innså litt sent at anbefalt studietid er tre til fire måneder. Pft. Alt er mulig med litt konsentrasjon, viljestyrke og frozen yoghurt. 

    Det har fremdeles ikke gått helt opp for meg at jeg har nådd målet med å komme hit! Eksamner i skolefagene gjenstår fremdeles, men jeg føler meg 20 kilo lettere. Nå har jeg alle muligheter til å jobbe med det jeg elsker. Jeg ser veldig fram til jusstudiene og det å få meg en skikkelig utdannelse, men tanken på å samtidig kunne tjene penger på en lidenskap gjør meg så utrolig glad! Tenk å kunne motivere andre, veilede og faktisk forandre liv.. Åhh, jeg er så klar!


    Én gang paparazzi, alltid paparazzi


    Sol og studier går veldig bra sammen!


    Fritid, sa du?

    Og nå som alt det teoretiske er på plass kan jeg fokusere enda mer på praksisen. Man har altid mer å lære, og i dette tilfellet skal venner få gjennomgå! Jeg skal ikke bare tilby å trene dem, de har ikke noe valg!


    Gtaulerer til denne spreke frøkna som også bestod!

  • 1

    Jeg vet det står desember på kalenderen, men jeg er fortsatt ikke helt overbevist.

    Det nærmer seg eksamen og en del tid går med til lesing. Dermed er det også helt essensielt med noen studiepauser, og her om dagen gikk jeg i det jeg er sikker på er den fineste parken jeg har vært borti. Og vi snakker sommerstemning på høyt nivå! Her er det vakker natur, treningsmuligheter OG lekeplass. Ja, lekeplassen er viktig og hvis noen spør om alderen min nå jeg husker eller sklir, så si 12. Det er deilig med litt natur og avslapping, man glemmer litt at man faktisk befinner seg midt i byen!


    Turistbilde <3








    100% enig, jeg <3 også Santa Monica




    Mitt naturlige habitat.


    Stilig utsiktspunkt hvor du bla. kan se Santa Monicas Muscle Beach.


    Jeg sa jo at utsikten var fin!


    Når den eneste personen på bildet bærer på Take-Away pizza er det ingen tvil om at du er i America.


    Denne typen benker funker veldig bra som treningsutstyr.


    Hva er vel offentlige steder uten sære kunstverk?


    Denne er faktisk ganske dyp hvis du tenker deg om.

    Jeg blir så glad av bildene over - sterke farger, sol og sommer! Vel, nesten sommer, for du glemmer totalt at vinteren faktisk er igang. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det, men jeg savner faktisk å se årstidene endre seg. Jeg har alltid vært en av de halvirriterende "åhh, sommer året rundt hadde vært fantastisk"-folka. Selv om det blir kaldt å komme hjem til Norge blir det ihvertfall veldig koselig med snø. Under ser dere bildebevis på at Santa Monica ikke henger såååå langt bak Norge sesongmessig, for her har det begynt å nærme seg høst.



  • 0

    Det er ikke hemmelig at amerikanerne tar jula ekstremt seriøst. Derfor må de passe på å begynne tidlig, i dette tilfellet med vinterarangement på skolen. Og før noen spør: Ja, vi møtte opp to timer for tidlig på skolen bare for å få gratis kakao og mat. Cookie fikk vi også, så det var helt klart verdt det. Og selv om maten var grunnen til at vi i det hele tatt møtte opp(duh.), er det noe spesielt med hele stemningen på campus. School spirit er det mer enn nok av, og jeg elsker måten de skaper samhold på colliget.


    Alt blir bedre med hoppeslott!







    Et skolearrangement med færre og mindre engasjerte deltakere var basketballkamp onsdag kveld. Hva gjør man vel ikke for extra credit? Nettopp, for i kinesiologien har vi nemlig basketballtreneren som professor. Selv om basketballkamper ikke varer så ekstremt lenge var vi rimelg happy da kampen endelig tok slutt. Publikum var ikke like engasjerte her som på amerikansk fotball, og spillerene var ikke like kjekke heller. Det var likevel artig å ha fått med seg en basketballkamp her i statene. Og gjett hva! Jepp, riktig, det var gratis.







  • 0

    Nevnte jeg at det var god steming på American Musica Awards? Jupp. Her kommer mer bildebevis!


    Elsker sånne stemningsbilder!


    Leker sofistikerte damer.


    Selv når jeg gjennom bildene av meg selv under AMAs-skiltet er opplevelsen fortsatt surrealistisk.


    This girl tho!

    Etter å ha hatt vår egen supereksklusive svarte/gråe (se på gulvet da, duh.) løper med photoshoot diverse steder i bygget fant vi setene våre. For så å reise oss opp igjen og stå og danse hele showet. Award show done right!





    "Oh don't you dare look back
    Just keep your eyes on me
    I said you're holding back
    She said shut up and dance with me" <-- Vi lot oss ikke be to ganger!

  • 0

    Thanksgiving er den kanskje aller mest "amerikanke" høytiden. Som ivrig deltaker av feiringen dette året sitter jeg igjen med kun ett spørsmål: Hvordan fungerer jeg fremdeles som et normalt menneske etter å ha spist all den maten?!?

    Tradisjonen tro feirer de fleste amerikanere thanksgiving med familie. For oss nordmenn i LA blir det litt langt å reise, men det betyr ikke at vi ikke nøt hvert sekund! For hallo(!), vi har jo praktisk talt familie her nede! Vi i leiligheten tilbrakte kvelden på en koselig og typisk amerikansk diner, der vi spiste et fullverdig thanksgiving måltid. Jeg skal innrømme at jeg er positivt overasket over mine egne matlagingsevner og det faktum at jeg ikke har matforgiftet med selv den tiden jeg har vært her. Men uansett hvor mye jeg styrer og ordner på kjøkkenet blir det aldri like godt som mammas mat hjemme. Jeg merker jeg er ekstremt klar for norsk julemat og har allerede begynt å telle ned dagene. Men før jeg drømmer meg bort i ribbe og medisterkaker vil jeg poengtere at thanksgivingmaten var det nærte jeg har vært hjemmelaget "mamma-mat" på en god stund.


    Dette kunne seriøst mettet en trebarnsfamilie i flere dager!


    Eplepaien til dessert gikk ned den også - alt går bare du har nok viljestyrke!

    Posjonene her borte er helt ekstreme, men på et eller annet vis klarte vi å få i oss det meste! Jeg er venligvis ikke den som instagrammer maten før jeg spiser den, men det er ikke hver dag man serveres denne typen mat! Dette måltidet er jeg sikker på at jeg aldri kommer til å glemme. Det var noe spesielt med maten, stemningen og de herlige menneskene.

    Og nå som thanksgiving er over er det ingenting som står mellom oss og jula! Pynten har kommet opp i gatene for lenge siden, noe jeg tar som et tegn på at det er noen lunde sosialt akseptabelt å dele et av mine nye favorittbilder med dere. Og nå i disse takknemlige tider må jeg påpeke hvor heldig jeg er som lever med disse søte menneskene. Denne gjengen, folkens, er definisjonen av #SquadGoals! iført tidenes kuleste stygge julegensere. Er det rart jeg koser meg her eller? 



  • 1

    Som ivrig shoppingentusiast som ikke har kjøpt noe siden turen til San Francisco var jeg mer enn klar for Black Friday! Det er én ting å surre rundt på Strømmen Storsenter hjemme i Norge, men årets største salg i LA?! Det er ingen tvil om at jeg var i mitt rette element.

    Vi hører gjerne på TV om overivrige mennesker som overnatter ute i timesvis for å få tak i nedprisede klær eller de nyeste dupedittene, kaos over alt og hysteriske folk. Uverraskende nok var ikke dette tilfellet, i alle fall ikke her i Sant Monica. Visst var det store rabatter og en del folk som kom etterhvert, men det var ikke like ville tilstader som jeg hadde trodd. I ettertid har jeg fått en åpenbaring når det gjelder dette som jeg nermest ser på som et mysterie. Jeg så ikke så ange gale mennesker nettopp fordi jeg var det gale mennesket! Se for dere en gjeng gale nordmenn med nærmere 10 handleposer hver som roper til hverandre fra hver sin side av butikken.

    "Billige kosesokker! Jeg gjentar: BILLIGE KOSESOKKER!!"


    3rd street promenade kl 08.00 fredag morgen.


    Samme gaten fem timer senere.

    "Nei, ikke kast bort tiden! Thights er billigere på Cotton On, her er det t-skjorter som gjelder. FOKUS!"
    "Jeg vet jeg har hatt R2, men hva er 30% av 20 dollar?!?"


    Overprisede butikker med salg er fantastisk.


    Salg + stygge julegensere = lykke


    Nyttig? Neh. Billig? Ja!

    Bildet under er fangsten fra første shoppingrunde. Etter nummer to begynte jeg å bli litt bekymret for plass i kofferten på vei hjem. Etter den tredje hadde jeg overbevist meg selv om at "jeg skal jo bare reise hjem med fire andrekk utenpå hverandre, null stress":

    Jeg skal innrømme at jeg er ekstremt stolt over å nesten være ferdig med årets julegaver. Jeg tror aldr jeg har vært så fornøyd med handelen om år, så dersom du har holdt ut med mine dårlige vitser over lengre tid er det absolutt grunn til å glede seg til jul. Likevel var det ting til meg selv jeg kjøpte mest av. Jeg beklager, pappa, men det er fysisk umulig å ikke fylle opp kofferten når muligheten byr seg. Det kan umulig være bare meg som faller lett for "jammen vi har jo ikke sånn i Norge"-argumentet.
    Med en fremtid som advokat er en god overtalelsesevne og argumentasjon er sterkhet, men det kan til tider være en ulempe når det er meg selv jeg er litt for god til å overbevise. Dagen i dag, lørdagen etter, føles litt som første juladeg da jeg var liten. Den gikk alltid med til å leke med alle de nye lekene, og i dag beundrer jeg alle klærne.

    Nå tror jeg at jeg skal stoppe å skrive før jeg blir flau over meg selv. Det var billig, ok?! Ha en strålende helg videre!

  • 1

    I og med at dette innlegget handler om kjendiser tenkte jeg å påpeke at jeg også har blitt en! Sjekk ut Gatewaybloggen HER og les intervjuet med deres favorittblogger! (Og ja, det er meg. duh.)

    Jeg var fast bestemt på at jeg skulle på en konsert i løpet av oppholdet her i LA. Hvilken artist hadde ikke så mye å si, men jeg visste at jeg mtte benytte sjansen. Og hva er vel bedre enn å se ett bra band live? Svaret er å se mange! Man kan trygt si at jeg storkoste med på American Music Awards!

    Jeg er ikke den største fanen av listepop, men jeg skal innrømme at jeg sang (ekstremt høylytt) med på det jeg kunne. Det er sikkert mange av dere som så showet hjemmefra og vet om alle de kjente artistene som sang og delte ut priser. Blandt dem var et av mine favorittband, 5 Seconds of Summer(!!!). Åhh, så gøy det var! I tillegg var det masse kjente atister der som Demi Lovato, One Direction og ikke minst programlederen JLo. Jeg tok mer enn nok bilder, så en den II kommer senere, mer her får dere i alle fall en smakebit på AMA-opplevelsen!


    Showet var i det kjente Microsoft Theater - rett ved siden av Staples Center


    Måtte dårlig kamerakvalitet virker for evig til min fordel


    Hadde Ed Sheeran vært der i tillegg til alle de andre er jeg sikker på at jeg hadde besvimt


    Ikke så ille plasser!


    Åpningsshowet med JLo var spektakulært!


    Alltid noen hoder i veien. Gøy.



    JLo er queen!


    Michael Clifford aka min fremtidige ektemann


    5 Seconds of Summer!!


    One Direction og flashback til min gale Niall Horan periode. Uff.


    Åhh for en steming!


    Lysshowet gjorde hele opptredenen til Carry Underwood.



    Demi Lovato - flink sanger og enda bedre forbilde!

    Mer om AMAs kommer senere, for nå skal jeg være skikkelig amerikaner og spise en skikkelig god Thanksgiving middag!

     

  • 0

    Gjennom hele høsten har jeg plaget dere med massevis av beskrivelser av opplevelser her i California. Slapp av, det skal jeg fortsette med.. mohaha. Neida. Joda.
    Poenget er at i noen tilfeller funker ikke den metoden. Visse opplevelser er vanskelig å sette ord på, så da er det bare å la bildene tale for seg selv. Her kommer flere herlige turistbilder fra turen til Hollywoodskiltet.
































    Sånn, da skal jeg ikke plage dere med flere hiking-bilder. Det er ikke så altfor lenge til neste innlegg..  som innebærer selveste American Music Awards!

  • 0

    Her i LA må hvert minutt nytes, noe som ofte resulterer i at ideer som "vi burde stå opp klokken fire og få med oss soloppgangen på en hike ved hollywhoodskiltet" faktisk blir gjennomført. Vi angrer ikke et sekund, og det var en helt utrolig opplevelse.

    Det er visse ting som må oppleves, for bildene viser ikke halvperten av sjarmen engang! Jeg har vel egentlig aldri vært no skikkelig turmenneske, men det å dra på hiking her i California er noe jeg vil anbafale absolutt alle som de skulle få muligheten. Og Hollywoodskiltet er jo ikke så altfor ukjent heller! Dette kombinerte med soloppgangen var rene magien.





















    Og ikke nok med det! Del 2 av dette innlegget kommer snart, for jeg tok kanskje, muligens altfor mange bilder!

  • 0

    Du har virkelig ikke shoppet før du har sjekket ut butikkene på Rodeo Drive her i California. Vel, ikke at jeg kjøpte noe, da. Som student er ikke Prada eller Dior førstevalget når garderoben trenger en oppdtering, men det var virkelig en opplevelse å leke hollywoodfrue for en dag.

    Sossebutikkene er noe for seg selv. Jeg er vanligvis ikke så fan av steder med fire ganger så mange ansatte som kunder. Likevel... wow! Bare tanken på at plaggene har gått på catwalken altså. Og så var det ikke helt feil at juepynten hadde kommet opp i gatene! Som julepyntentusiast var jeg meget imponert, og tok masse bilder. Etter tre måneder som turist i egen by er jeg ikke engang flau lenger - eventyr som dette må jo dokumenteres! For ikke bare var det spennende å ta en tur til et nytt område, vi gjorde det nemlig på en skoledag... Wow, dramatisk! Jeg er ganske sikker på jeg hadde én fraværsdag på vg3 og kanskje fem sammelagt for hele vgs. Det var på tide å begynne å leve litt på kanten og utnytte meg av det faktum at lærerne elsker meg. 


    Dette er så California!


    Mens her føltes det nesten som å vandre rundt i Hellas


    Hvorfor er stedet folketomt helt til vi tar fram kameraet?


    Wii, jeg ser julepynt i det fjerne


    Bingo!!


    Åhh, hadde dette vært garderobeskapet mitt..


    Ja, det er obligatorisk å ta bilde med julepynten.


    "Hallo, vi MÅ få at filt bilde av.. ehh.. GULLVEGGEN!"


    Julegaver herfra tas imot med stor takk


    Denne butikken var veeeldig meg - men veeeldig lite min prisklasse


    Nisser og vesker er en herlig kombinasjon.


    Det ser ut som hele bygningen er en julegave - klager ikke!


    Jøss, det er no' kjent med hu der!


    Palmer og julepynt varmer hjertet mitt.


    En koselig park vi kom over - med fontener ble lunsjpausen ble litt lenger enn vanlig

    Det tar på å shoppe på hollywoodvis, spesielt når du surrer rundt i høyhælte støvletter i timesvis. Helgen blir ikke noe mindre begivenhetsrik, bare vent og se!

  • 1

    Været her i California er et mysterie for tiden. Hvem hadde trodd at det skulle være kjole- og boblejakkevær på én og samme dag? Med strålende solskinn om dagen og nærmest snøstorm om natten vet vi ikke helt hverken hva vi skal ha på oss eller hvor vi skal gjøre av oss. Én ting er i alle fall sikkert, og det er at solen må nytes!

    For selv om jeg liker å klage på været er vi så heldige å fortsatt ha muligheten til å gå på stranden i helgene selv om vi har kommet godt uti november. Bildene under er tatt for at par uker siden, men jeg tenkte jeg skulle vente med å poste dem til dere hjemme i Norge (endelig) hadde fått litt snø. Bare hyggelig.


    Endelig et bilde av den kjente skiltet!











     Jepp, dere gjettet det. Strandphotoshoot. Igjen, ops. Åhh, det blir ikke mer California enn dette!











    Jeg avslutter innlegget her med et skikkelig stemninsbilde!

  • 1

    Forrige helg hadde en veldig bra start, nemlig åpningsfesten for skjøytebanen her i Santa Monica. I den forbindelse av det musikk, lys og ikke minst god stemning. Men aller viktigst - det var to av mine favoritting der, nemlig skøyter og gratis mat!

    Ingenting gjør innbyggerene i California mer hysteriske enn nedbør generelt, men litt falsk snø skader ikke. Jeg skal innrømme at det absolutt ikke føles som vi snart er halvveis i november. Det er jo jul snart! Jeg visste det ikke som til å bli den samme førjulsstemningen her i varmen som hjemme i Norge, men dette arangementet skadet ikke. Mine nærmeste vet at jeg er over gjennomsnittlig glad i julepynt, og alle lysene og dekorasjonene på åpningsfesten stjal virkelig hjertet mitt. De hadde også en DJ der, noe som resulterte i multitasking - skjøytingen/karaoke/isdans.

    Jeg synes nesten den delen med gratis mat fortjener sitt eget avsnitt. Jeg tror ikke folk helt skjønner hvor stor pris studenter setter på gratis mat før man er i situasjonen selv. Den dagen fikk vi gratis middag og (3x) dessert. Lokale matsteder hadde nemlig egne boder hvor de delte ut mat. Og én-til-hver-prinsippet så de ut til å ignorere, vi fikk i alle fall ikke så altfor mange rare blikk da vi tok med oss seks smaksprøver hver på frozen youghert og jogget hjem for å få det inn i fryseren.















    Som dere ser har jeg måttet ta fram høstklærne aka ta på halvparten av klærne jeg har utenpå hverandre. Men for all del, jeg klarer aldri på en unnskyldning til å ta en shoppingrunde!

  • 1

    Jeg visste allerede før jeg reiste fra Norge at en skikkelig roadtrip var noe jeg ville få til i løpet av tiden i California. Jeg har allerede skrevet om turistatraksjonene vi besøkte mens vi var i San Francisco, men de stedene var bare en liten del av turen. Goldengate Bridge og Alctraz var skikkelig kule steder å se, men det jeg forelsket med aller mest i var selve byen. Folkelivet - gatene - hele atmosfæren.

    Turen startet med 6 timer i bil. I kmobinasjon med å stå opp klokken syv om omrgenen for å komme seg avgårde tidig høres det sikkert ut som et slit, men timene fløy forbi. En tolvseter på fem personer er ikke så ille altså. Og det er ikke så mye mer enn god musikk (Stacy's Mom var særlig populær) og bra mennesker som skal til. Som den multitaskeren jeg er fikk jeg også unnagjort en del skolearbeid på veien (pft, nerd!)


    Gatewaybilden vi fikk låne hele helgen.


    Synet som møtte oss etter en lang biltur - førsteinntrykket kunne ikke vært bedre


    Og utsikten fra Hotelrommet (The Hilton - vi følte oss som dé buisnessfolka!)

    Etterhvert kom vi fram på hotellet og begynte San Francisco eventyret på ordentlig. Det var bare å bytte ut joggedressen med et lenge etterlengtet høstantrekk og komme seg ut! Som superturister hadde vi ikke helt peiling på hvor noe var, men jeg liker å tra at jeg har en sjette sans når det kommer til å spore opp de beste butikkene. Google maps hadde også en finger med i spillet. Pft.


    Har kunne jeg tilbrakt en uke.


    Wii - elsker synet av folk med handleposer!





    Vi snublet også over et sminkearangement med Mac. I håp om å selge oss ekstemt overprisede produkter var makeupartistene overivrige etter å sminke oss. Resultetet ble ikke spesielt bra, men vi nikket og smilte. Den taktikken fungerer foresten i 95% av tilfellene, anbefales virkelig. Jeg har postet mye sære bilder her, men jeg tror verden klarer seg helt fint uten den sminkelooken digitalt dokumentert.


    Oversminkede berter overalt - og etter makeoveren passet vi litt for godt inn.


    Kjærligheten min for koselige kaffesteder og peoplewatching har ingen grenser.


    #StarbucksJunkie


    Trikken!! - Mer SanFran enn dette blir det ikke!


    Er denne utsikten fra kjøkkenvinduet for mye å be om?


    Dere aner ikke hvor mye jeg har savnet ppoverbakker!


    My heart belongs to San Francisco.


    2 minutter powernap på bloomingdales slår aldri feil.


    Og om kvelden blir det bare enda finereselv om ikke mobilkameraet er helt enig.

    Jeg har vel alltid vært storbymenneske og får bare mer og mer problemer med å velge en favorittby ettersom jeg besøker flere. Jeg har vel ikke nevnt det på bloggen før, men denne bygdejenta skal om et par måneder bli skikkelig Oslojente i egen studentbolig studentbolig. Men aller først skal jeg nyte den siste tiden i statene og ikke minst Santa Monica.

  • 2

    Etter dette innlegget skal jeg ikke plage dere med mer bilder fra Universal Studios. Kanskje. Vi får se.

    Jeg er definitivt en av de som blir 8 år igjen mentalt bare jeg nærmer med en eller annen form for fornøyelsespark. Jepp, Universal var drømmeland, og det å ta et ride var som å gå inn i en ny verden. Blant de vi besøkte var despicable me og den litt midre hyggelige mumier.


    "Despecable Me"-land, her kunne jeg flyttet inn når som helst.


    Warning! Ånei, superdramatisk.


    Så mange minions - så liten tid!

    Etter å ha sittet 10 voksene jenter sammen med kun barnefamilier innså vi at det var på tide å kvinne seg opp litt. Dermed gikk turen til parkens skumleste attraksjon, menlig "revenge of the mummy". Som skrekkfilmentusiast falt det veldig i smak. Turen var en blanding av berg-og-dalbane og 5D-kino. Jeg var en smule hes etter å ha skreket mesteparten av turen, men kunne gjerne tatt den et par (10) ganger til.


    Inngangen for de tøffeste av de tøffe.

    Etterpå tok vi en tur til transformers sin verden. Dette var absolutt ikke i min gate, men gøy var det likevel.

    Nå har jeg skrevet så mye om Universal Studios at jeg bare har lyst til å reise tilbake nå med en gang. Igjen - denne fantastiske parken anbefales!

  • 0

    Jeg er av den typen som fikk 6er i historie alle årene på vgs, men som ikke har peiling hvis noen spør meg mer enn ti minutter etter prøven. Likevel er historie utrolig spennende - ikke minst når man lærer om det frivillig, helt uten å fokusere på at "dette kommer sikkert på prøven". På turen til San Francisco var vi innom det kjente fengselet Alcatraz, og det var en utrolig kul opplevelse.

    Selve fengselet ligger på en øy rett utenfor San Francisco. Etter en kort båttur kom vi i land, og det var noe spesielt med hele atmosfæren der. Vi fikk gå fritt rundt og gikk blant annet gjennom en audio-tour. Fakta er vel og bra, men det kuleste er etter min mening å faktisk gå der fangene gikk og se de små cellene. So dere kanskje vet var dte flere rømningsforsøk - og det er godt forståelig hvorfor. Det kanskje aller mest fascinerende med dette stedet var hvor nære det faktisk ligger den verdenskjente byen. De innsatte kunne se den vakre San Francisco Skyline og av og til høre støyen fra byen. Som den teite turisten jeg er tok jeg bilder av alt mulig, og her kommer et lite utvalg:


    Tett i tett med celler - No personal space.


    Jeg synes 4 jenter i leiligheten er mye - hehe, skal ikke klage.


    DIY roomdecor ala 1900-tallet


    Miniatyrutgave av øya.


    Kjøkkenet


    Gavebutikken er alltid et hyggelig sted.


    Det ser ikke så ille ut utenfra.


    Se på den nydelige utsikten!


    Fangene brukte hagearbeid som terapi - har var det tidligere en nydelig hage med masse forskjellige arter.


    Luftegården.


    Bare av å være et par timer på øye fikk meg til å savne den herlige byen - bare tenk på de som tilbrakte årevis her.

    Enda mer fra SanFran kommer om ikke så altfor lenge, så bare vær klare for bildespam og babling om hvor mye jeg elsker denne byen!

  • 0

    Her i USA er homecoming en stor greie. Desverre har de ikke noe homecoming dance på college, men homecoming game var det. Hele uken som ledet opp til kampen på Halloween var homecoming week med litt småarrangementer rund på campus. I og med at SMC er et community college hadde jeg ikke forventet allverdens school spirit, men det var skikkelig liv hele uka. Og ikke minst på kampen! Jeg er vanligvis ikke den som går frivillig for å se på amerikansk fotball, men noen unntak er det jo, og denne gangen hadde vi det skikkelig artig. For hallo, trente gutter og strålende sol slår ikke helt feil på en lørdag formiddag.


    Masse folk, lyd og liv overalt!


    Når de henger opp ballonger vet man at arrangementet blir bra!


    For å få ekstre credit i Kinesiologien måtte vi ta bilder fra kampen og vise til Coach - Her er ett av mange kleine selfies han ble vist av oss studenter timen etterpå.


    Go Blue!


    Jeg kan ikke være den eneste som har veldig lyst til å ta på machende drakt og hoppe rundt med cheerleaderene


    Korpset til den lokale ungdomsskolen var også der.


    SMC vant igjen - surprise.


    Souvenir fra kampen.

  • 1

    Hvis du elsker Halloween like mye som meg er LA helt klart det rette stedet å være på denne tiden av året. Helt siden vi kom hit i august har Halloween vært et populært samtaleemne. Vi hadde gledet oss helt ekstremt, og endelig var dagen her! Hjemme i Norge pleier det alltids å finnes et par muligheter til ting å gjøre på en store kvelden, men her i statene er mulighetene nærmest uendelige. Valget falt på det verdenskjente karnevalet i West Hollywood - en helt syk opplevelse!

    Alle vet at halvparten av moroa er å gjøre seg klar, og det ender i 95% av tilfellene i en photoshoot. #SquadGoals






    Stemingsbilde!

    Du har ikke sett syke kostymer før du har opplevd karnevalet i West Hollywood. Jeg lover, du finner alt fra historiske karakterer og superhelter til memes og hastager. Hva er sjansen for å se tre ulike mennesker utkledd som dusj på én og samme kveld? Et par doer og et endeløst antall minions var ikke til å unngå. Det er ekstremt vanskelig å velge en favoritt blant alle disse sære skapningene, men fyren som hadde kledd seg ut som dorull er definitivt på min liste over topp tre. Jeg møtte også mange med-superhelter, og kvelden innebar klein øyenkontakt med diverse fyrer utkledd som supermann. I'm a strong, independent (super)woman - I don't need no man!

    Som en med over gjennomsnitlig interesse for skriving merker jeg at jeg sliter med å sette ord på dette herlige kaoset. Karnevalet i WeHo kan ikke beskrives - det må oppleves! Kvelden var et eventyr fra start til slutt, under følger en aldri så liten smakebit:













































    Nå er klokken altfor mye, og selv superhelter trenger en å studere for å gjøre det bra på prøven - over og ut.

  • 0

    Sjekk ut selveste Gatewaybloggen her for å lese mer om vår herlige tur til San Francisco!

    Enda mer om turen (jeg får ikke nok av den utrolige roadtripen, ok?) kommer senere, og mens dere venter er det veldig lov til å dele innlegget på Gatewaybloggen videre!

  • 2

    Hæ? Joda, dere skjønner at her i LA er vanlig kino litt for mainstream. Hvorfor sette seg ned i et normalt kinosete og spise popcorn når du heller kan sitte midt i gaten og spise cupcakes? Nettopp.

    Utekino er en stor greie her i statene og i forbundelse med Halloween viste de Hotel Transylvania i 3rd street promenade her i Santa Monica fredag kveld. Vi innså tidlig at hovedmålgruppen for dette arangementet var.. ehh... et par år yngre enn oss. Men i og med at mentalt ligger på en alder av 12 år storkoste vi oss uansett. Vi og barna satte oss ned på pledd og koste oss masse med den animerte, liksomskumle filmen.


    Oss og småbarnsfamilier <3

    Dette er foresten noe jeg elsker med å bo her i California. (jeg kommer aldri til å komme over det faktum at jeg kan skrive den setningen) Det er konstant store og små arrangementer som foregår i nærmiljøet, alt fra løp til minikonserter. Etter å ha vært her i et par måneder har jeg innesett at denne kystbyen hadde blitt litt for rolig for meg å bo i over lengre tid, men fy søren så koselig det er! Storbyer har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt, men Santa Monica er virkelig et sted jeg føler meg hjemme for nå. Det skal ikke så mye til for å glede denne nordmannen, og film og herlige romkammerater slår aldri feil!


    Lykke.


    Filmen var ikke så ille - men endte med vampyrrap?!

    Og siden Halloweenhelgen bare er én gang i året måtte jeg benytte sjansen til å oppfylle en lenge etterlengtet drøm. Jeg kan umulig være den eneste som blir litt småsjalu når jeg ser banra få anisiktsmåling på kjøpesenteret. Vel, nå som det endelig var sosialt akseptabelt måtte jeg passe på å slå til! Og jeg vil jeg si at det var vellykket, bussjåføren sa ihvertfall at det var kult. Slå den a'!


    Et av ekstremt mange selfies den kvelden #NoShame


    Disse jentene assa!

  • 1

    Denne helgen har vært full av alt fra shopping og halloween til leksemareton og filmkos. Dere skal få høre om alt sammen, og ikke minst mer om San Franciscoturen, men aller først tenkte jeg å ta dere med på bedrftsbesøk hos The LA Times.

    Gjennom semesteret får vi Gatewaystudentene besøke noen bedrifter her i Los Angeles. Denne gangen var det den store avisen LA times vi fikk ta en nærmere titt på. Jeg har hatt lyst til å jobbe innenfor journalistikk så lenge jeg kan huske, så det er ingen tvil om at jeg storkoste meg! Vi fikk en guide som viste oss de ulike delene av redaksjonen og snakket om hvordan det hele fungerte. Og så var det jo ingen ulempe at det hele fant sted i Downtown LA. Dermed hadde både journalisten og superturisten i meg det kongebra!


    Noen som kjenner igjen denne bygningen fra Drop Dead Diva?


    Uuu, sikkert noe viktig buisness-greier


    Mitt livsmål er å jobbe et sted som har så fancy lobby!


    Et lite innblikk i avisens historie.


    De har skrevet om alt fra Titanic til presidentvalg.


    Majestetisk! På sidene var det gammeldagse telefonbokser.


    Nevnte jeg at journalistdrømmen blusset opp igjen?


    High-tech kontorer.





    "This is Frida, reporting live from Los Angelse Times!"


    Det er greit å dele spotlighten så lenge det er med disse herlige medstudentene.


    SÅ mye nyheter opp gjennom tidene!


    Dette er selvsete... ehh.... en kjent sportsfyr. hoho.


    Lurer på om hun har nok bøker å anmelde.


    Her testes matoppskriftene før det publiseres.


    Jeg vil også ha pressepass til alt mulig!!


    Slik arkiveres de eldste nyhetene.


    Ooog tilbake gjennom den fancye lobbyen på vei ut igjen

    Flere bilder fra denne utflukten kommer, blant annet selveste Downtown LA, kommer senere, for nå har jeg ikke annet valg enn å returnere til bøkene. Vi snakkes!

  • 0

    Det kan umulig være bare jeg som blir betatt av utsikten på bildene over. Det er nemlig Lombard Street, den verdenskjente gaten i San Francisco. Bare tenk å våkne hver eneste morgen til en slik utsikt! Det å besøke stedet var i alle fall en fantastisk opplevelse. På lik linje med Golden Gate Bridge ble også denne severdigheten en eneste stor photoshoot.


    Turistbilder er noe av det kleineste, herligste som finnes.




    Min søte roomie og jeg må passe på å ta noen bilder sammen - ikke bare av hverandre


    Hei, jeg skal ha det blå huset, takk.


    Hva vil dette såkalte "rett frem" si og hvordan fungerer det?


    "Vi må jo ha et gruppebilde da!"


    "Ja, alle må være med!"

    Ikke langt unna Lombard ligger et nydelig havneområde. Butikker, restauranter og turister befant seg på alle kanter - jeg var i mitt ess! San Francisco har mye forskjellig å by på. Dette er bydelen som minner meg mest om Santa Monica, og jeg skal innrømme at jeg følte meg hjemme. Stemingen langs vannet var mye roligere enn det typiske urbane rundt downtown og hotellet. I løpet av langhelgen vi tilbrakte i byen skal jeg innrømme at jeg ble totalt forelsket.















    Gatene - menneskene - stemningen. Jeg tror det er til mitt eget beste å stoppe innlegget her, før jeg setter meg i Gatewaybilen og kjører tilbake til denne nydelige byen!

  • 2

    Som nevnt tilbrakte jeg helgen i herlige San Francisco, og det var så fint der at jeg nå til og med har lært meg å skrive det riktig! Er det noe folk jeg forbinder med San Francisco så er det Golden Gate Bridge! Mer om selve turen og alle de andre severdighetene kommer senere, men la oss ta et øyeblikk og beundre denne herlige konstruksjonen. Det å se denne kjente brua har lenge vært et punkt på bucketlisten, og kan endelig krysses av. Selvsagt måtte det dokumenteres, og som blogger har jeg en halvgod unnskyldning til å dele photoshooten. Én ting er sikkert, smilene på bildene er så ekte som de kan bli - vi storkoste oss! 






















    Selfie med Golden Gate Bridge er 110% nødvendig


    Utsikten over byen fra brua var helt herlig.



    Mye mer info og ikke minst bilder fra San Francisco kommer senere, stay tuned!

  • 2

    Det finnes så utrolig mange forskjellige typer skoletimer. Vi har alle vært igjennom alt fra "jeg sverger på at denne timen har vart i fire år!" til "har det seriøst bare gått fem minutter?". Men har dere noen gang tilbrakt en hel skoletime på å evaluere kjeks?

    Exercise physiology er et greit fag i seg selv, men krever mye jobbing for å gjøre det bra. Det er forsåvidt greit, men fordi vi har 2 x 2.5 timer med det i uken er jeg ikke noe spesielt fan. Denne uken derimot, likte jeg faget ekstremt godt. På tirsdag hadde vi nemlig "the cookie lab", noe som innebar umenneskelige mengder kjeks og mye latter. Jeg har aldri tidligere hatt "bring cookies" i lekse, men jeg kan godt vende meg til det altså. Når over 30 elever tar med hver sin kjekspakke vet man at timen blir bra!


    Bare det vanlige i skolesakken - dere vet.. bøker, penal, vann, kjeks. Pft, whatever.


    Syke mengder kjeks.

    Som de fleste andre lærere måtte jo dette gjøres relevant til faget. Dermed har jeg nå sittet og skrevet en lang "forskningsrapport" om hvilken kjekstype som var best. Velkommen til college! Hehe, det er faktisk vanskeligere enn det ser ut som! Vi sammenliknet billigkjeks, helsekjeks, normale, hjemmelagede og luksuskjeks - så nå anser jeg meg selv som en kjeksforsker i verdensklasse.


    Forskning på høyt nivå.

    Men nå holder det med skole for denne gang! Denne langhelgen tilbringes nemlig i San Fransisco, så det kommer muligens (helt klart) et aldri så lite bildedryss om ikke så lenge.

  • 0

    Jeg kan offisielt si at jeg har flyttet ved hjelp av handlevogn. Jepp, det stemmer, flyttebil er overvurdert!

    Etter å ha bodd her i Santa Monica i to måneder var det på tide å komme seg videre til ... Santa Monica?! Ja, vi flyttet to gater opp. Og når avstanden ikke er større fungerer handlevogn veldig bra til å frakte alle tingene. Ikke engang få meg til å begynne å snakke om hvor utrolig mye ting jeg har! Sånn virker det i alle fall, og jeg mistenker at alt tar tre ganger så mye plass i det jeg skal til å stappe det ned i kofferten.





    Etter tre timer og to turer med handlevognen kunne vi endelig kolapse på sofaen i den nye leiligheten med nye romkammerater. Roomien min som dere kjenner fra før av kommer dere nok til å se mer til fremover, for sammen flyttet vi inn hos to andre søte nordmenn. Vi er halvveis i oppholdet her i LA, og nå lover det veldig godt for de to siste månedene. Vi er superklare - er dere?

    Mer om den nye leiligheten kommer etterhvert, for nå er jeg så sliten at jeg ikke er helt sikker på hva jeg er eller hva jeg driver med. Klokken godt over tolv om natten og vi er ferdige med å pakke ut. Og pakke ned igjen. hæ?! Denne langhelgen skal nemlig et par stykker fra Gatewaygjengen på roadtrip til San Fransisco. Jeg gleder meg masse til å oppleve byen og selvfølgelig ta masse turistbilder!

  • 5

    I dag var en av de dagene som jeg har ventet lenge på. For det å være på stranden er vel og bra, men muligheten til å lære surfing er helt klart et av høydepunktene i oppholdet sålangt! Jeg har alltid vært glad i å teste nye ting, og surfing har lenge vært et punkt på bucketlisten. Jeg hadde ikke så store forventninger til egne evner, men det gikk ikke så ille. På én og samme dag har jeg gått fra å føle meg som en strandet hval på surfebrettet til å klare å stå oppreist (bare én gang, men pft, samma det!)

    I dag tok Gatewaystudentene bussen fra Santa Monica og ut til Malibu for å få surfekurs. For de fleste var dette første gangen de så mye som hadde tatt på et surfebrett, så det var ihvertfall ikke bare jeg som ikke hadde peiling. Heldigvis ble vi tatt godt imot av flere instruktører som gjorde sitt beste for å få disse bleke nordmennene ut i vannet og opp på bena. Jeg skal innrømme at vi hadde litt "ehh jeg vil ikke så saltvann i øynene" innstilling til å begynne med, men ettersom timene gikk fikk vi fram vikingene i oss. Og fy søren for en god treningsøkt det ble! Det å padle seg utover med armene er et skikkelig slit som ikke kan sammenliknes med noe antall push-ups. Det å blogge om opplevelsen i dag er veldig strategisk, for i morgen kommer jeg nok ikke til å klare å bevege armene i det hele tatt. Ekstremsport altså.

    Noe som gjorde opplevelsen enda bedre var at vi fikk foreviget den med utallige gopro-bilder. Kvelden har kanskje, kanskje ikke gått med til å se på meg som faller av surfebrettet fra sittende stilling på replay. Mye stilige bilder ble det ihvertfall!


    Dette bildet besktiver humøret gjennom hele dagen.


    Totalt peiling på hva vi driver med.


    En viktig del av surfingen er å ha photoshoot på land.


    Det var jo det jeg sa!


    Americas next top model season 23 preview.


    Jeg synes fortsatt det er utrolig at vi ser menneskelige ut.

    Dette var første, men definitivt ikke siste gang jeg tester surfing! Jeg håper dere i Norge koser dere med minusgradene deres, for vi i LA har det ekstremt bra her i varmen!

  • 2

    Gjett hvem som tilbrakte nesten tre timer i komstymebutikken og prøve 90% av det de hadde.. Åhh, som vi koste oss!


    Er det rart vi ble 10 år mentalt?


    Så. Mye. Kostymer.


    Katy Perry hår eller Simpsonsmaske - we don't judge!

    På halloween tidligere har jeg vært alt fra gresskar (jeg var 12, ok?) til en halvdel av hjemmelaget eneggede romvesentvillingkostyme. Ehh.. ikke spør. Lista er altså ikke så altfor høy. Som dere vet er Halloween en mye større greie her i USA enn i Norge, og da er det på sin plass med et skikkelig kostyme også! Egentlig er to uker før Halloween litt sent å begynne å tenke på kostyme, men heldigvis hadde denne kostymebutikken alt fra shrek og prinsesser til zombiebrud og ninja turtle.
    Blogginnleggene mine pleier å ha en masse tekst, men i dette tilfellet tror jeg at jeg skal la bildene tale for seg selv.


    Det kommer kanskje ikke som noe sjokk at jeg ikke hadde peiling på hva jeg ville være. Prøve-alt-mulig-metoden fungerte utmerket.


    Hvem har sagt at to-mannskostymer trenger å matche?


    Skal jeg være rømling fra Azkaban (ja, alle kostymer blir HP-relatert dersom det er mulig) eller Chleopatra? Hvem vet..

    Det å bestemme seg var ikke en enkel prosess, men nå er jeg mer enn klar for at 31. oktober skal komme. Det endelige kostymet kommer på bloggen før dere aner det, så følg med!

     

  • 5

    Ettersom jeg snart er halvveis i oppholdet her tenkte jeg det var på tide å gi dere et ordentlig innblikk i hvordan hverdagen er her i Los Angeles. Her i statene er det nå onsdag kveld, og jeg ligger havldød på sofaen etter en lang dag. La oss starte fra begynnelsen:

    07:00 Første mobilalarm går. Jeg hadde planer om å stå opp tidlig og jogge før det ble for varmt, men på dette tidspunktet er jeg så trøtt at jeg praktisk talt begynner å le av tanken på å stå opp.

    08:00 Nei, sengen er fortsatt altfor behagelig.

    09:10 På dette tidspunktet har jeg snakket meg selv utav jogging, noe som motiverer meg til å ihvertfall stå opp. Jeg vil informere (mamma) om at jeg faktisk i løpet av oppholdet her har blitt en brukbar kokk. Vi snakker ikke indrefilet og gratinerte poteter, men jeg har i det minste ikke sultet ihjel. Her ser dere bilde av min elegante frokost fra en stund tilbake, hvis noen vil applaudere meg skal jeg ikke stoppe dere.


    Norske knekkebrød <3

    10.40: Går til bussen. Vi har blitt bortskjemte når det kommer til å starte sent på skolen, og onsdager er en av de "tidlige" dagene. Nå starter vi riktignok ikke før kl 11.15, men det blir en smule løping til bussen likevel.

    10.55: Hvorfor er bussen altid sen når vi er tidlig ute? Hvem fant opp rush-hour og hvordan saksøker jeg dem?

    11.15: Starter skoledagen med Introduction to nutrition science. Dette er etter min mening det mest interessante, men også det som krever en del jobbing. Det er veldig "realfaglig", og jeg takker ofte høyere makter for at jeg hadde kjemi på vgs. Læreren her har jeg et elsk-hat-forhold til, så alt i alt er hun vel helt grei. Det var faktisk en stund jeg vurderte klinisk ernæring som studieretning, og jeg har innsett at det er et fagfelt jeg kunne likt meg i. 


    Professorene er er enda større fans av powerpointer enn hjemme.

    12:10: Åhh, stopp å snakke om mat! Det er utrolig hvor sulten man blir når det snakkes om mat i omtrent alle fag. Det er vel og bra å lære om kosthold, men det burde være en regel om at snakker du om appelsiner - må du ta med appelsiner.

    12.40: Nutrition er vel overstått og vi setter kursen mot studentsenteret. Det er egentlig bare et fancy ord for bygningen med printer, gratis scantrons (skjemaet du bruker på avkryssningsprøver) og muligheter til å sette seg ned og studere.  Det er bare å ta opp pcen, mat og ikke minst tolmodighet. Det skal nemlig pugges til prøve i achieving lifetime fitness i neste time. Spør du meg lærer du mye mer i faget av å faktisk drive med fysisk fitness, men teoretiske prøver er også en del av greia. I dette faget har vi verdens mest unteresserte lærer, så prøvene er hentet rett fra nettet. Når hun i tillegg gir oss url-en blir det mer pugging av hvilket svarsalternativ vi skal velge enn å få inn faktiske fakta. Oh well.


    Bena på bordet gjør alt mye bedre

    12.55: På dette tidspunktet er studiepausene lenger enn den faktiske puggingen. Gir opp og begynner å se den nyeste episoden av awkward.

    02.15: På plass i klassrommet og klar for prøve i lifetime fitness.

    02.25: Fortsatt klar. Hvor er coach?

    02.30: Seriøst?

    02.35: Coach er på plass og prøven starter. Igjen er den hentet fra nettet, jeg må le litt for meg selv.

    02:45: Jeg er ferdig med prøven etter 10 minutter. Selv om det er 70 spørsmål går det veldig fort når du vet svaret bare ved å se på de to første ordene. På veien ut får jeg tilbake forrige prøve. 100% riktig. Wow, for et sjokk. I følge coach har klassen generelt gjort det dårlig på den, til og med strøket, noe som for meg virker ytterst vanskelig å få til. Dette var også ukens siste prøve, så jeg smådanser ut av klasserommet. Ikke bare ser jeg at de andre i klassen sliter ekstremt, men jeg får også en åpenbaring om at eyy, jeg kan ha et liv igjen!

    02:50: Med ekstremt god tid før neste time begynner kan jeg liksågodt bruke tiden til noe fornuftig. Skolearbeid? Pft, glem det. Vanligvis ville vi hatt praktisk undervisning (aka. "tren som dere vil") i lifetime fitness nå uansett, og som den flinke PT-studenten jeg er, trener jeg selv uten å få credit for det. *klapper meg selv på skuleren* Jeg har tidligere uttrykket min kjærlighet til løpebanen på skolen, så jeg skal ikke skrive et fire siders essay om akkurat det, men likevel - elsk. Det blir ikke mer enn 5km og grundig uttøying i dag, for jeg merker gårsdagens 12km veldig godt i bena. Det sitter tre ganske få snertene typer på benken langs banen, så det litt irriterende at det var akkurat i dag det skulle gå så treigt. Jeg prøver å smile litt ekstra søtt og satser på at de hjelper. 


    Jeg er så turist når jeg tar sånne bilder!

    3:25: Jeg angrer veldig på at jeg ikke tok med håndkle og skiftetøy så jeg kunne vært i noenlunde menneskelig tilstand i siste time. Treningen er i alle fall overstått og jeg setter kursen mot biblioteket for å ta en velfortjent pust i bakken før sports injuries. Denne "åhh, nå skal jeg ikke gjøre noe fornuftig!"-pausen ender med at jeg begynner på spørsmålene som må gjøres til neste uke i exercise physiology. Noen ganger er jeg så skoleflink at jeg fascinerer meg selv. Jeg har innsett hvor påvirkelig jeg egentlig er av omgivelsene, for hadde jeg endt opp på gresset hadde det nok blitt maraton med youtube videoer istedet.


    Biblioteket er giganstisk og alltid stappfult - noe ganske annet enn det der jeg kommer fra som er norges minst besøkte 

    05:00: Timen begynner ikke før om et kvarter, men jeg er allerede på vei dit. Professoren er av "dødsskummel, men superkul"-typen, og ingen har et ønske om å komme så mye som et sekund for sent til hans timer. Derfor sitter de gjerne å venter i klasserommet opptil en halvtime før vi starter. Dette er etter min mening litt ekstremt, men jeg vil for all del ikke sitte forran, så jeg innser at jeg allerede er litt sent ute og klasserommet er på andre siden av campus. Det å bevege seg fra et klasserom til et annet her på Santa Monica College er ikke så ille, bare så hvor pent det er!


    Fontener har en spesiell plass i hjertet mitt.

    05:45: Nå er det bare en halv forelesning og en busstur som står mellom meg og middag!

    05:55: Åtte lysbilder og én demonstrasjon senere innser jeg at jeg har fantasert om mat de siste ti minuttene. Fokus... Åhh, kjøttkaker!

    06:35: Skoledagen er overstått og vi speedwalker alle for å rekke bussen hjem. Når det gjelder den bussen er det enten to minutter ventetid eller tjue, ingen mellomting. Heldigvis kommer den raskt og vi fordiver tiden på bussen til å diskutere hvor utrolig deilig det er å praktisk talt ha helg!

    07:00: Det er en overlykkelig Frida som endelig kommer seg hjem og begynner på middagen. Jeg er altfor sulten til å huske å ta bilde av den, men jeg hadde gitt meg selv terningkast seks dersom dette hadde vært firestjerners middag på tv norge. Jeg er fortsatt av den oppfattning at den beste løsningen er å gifte meg med enten a) en kokk eller b) en fyr som er rik nok til å ha en personlig kokk, men omstendighetene tatt i betraktning klarer jeg meg ganske så bra uten.

    07:45: Matbutikken! Det er nesten litt kleint hvor glad jeg er i det stedet. Nå som de har pyntet enda mer til Halloween er det nesten så jeg vurderer å kalle dette dagens høydepunkt. Som vanlig vet jeg ikke helt hva jeg skal ha og ender opp med å bruke evigheter. Hver eneste gang jeg er der noterer jeg meg mentalt at "neste gang burde jeg ta på meg jakke!", men møter likevel opp gangen etter i shorts og singlett. Heldigvis har de en åpen disk med nystekt og ikke minst glovarm kylling som jeg alltid går forbi et par ekstra ganger. 


    Frukt + shopping = ekstremt glad Frida

    08:50: Pakker ut maten og innser at jeg sannsynligvis har nok til å mate et fotballag, men vet at halvparten kommer til å være borte over helgen. 

    09:00: Blogger om dagen. Eyy! Resten av kvelden skal brukes til filmkos i sofakroken og feiring av vel overståtte (/overlevde) prøver. I morgen starter ikke skoledagen før klokken to, noe som etter min mening er et ekstremt godt argument for å ha litt for mange timer kvalitetstid med Netflix. Enten det, eller så sovner jeg klokken halv ti med sjokoladen i hånden. God nat/kveld/dag/morgen - dere hører mer fra denne norsk-amerikaneren om ikke så altfor lenge.

  • 2

    & Jerry?!?!?

    Dette var mitt halvhjertede forsøk på en humoristisk avsluttning på denne daffe helgen. Sorry.

    Det er noe med å bo i California hvor alt og alle stresser rundt konstant. Man kan trygt si at det er noe helt annet enn den stille og rolige bygda mi no Norge. Jeg elsker den aktive livsstilen her, men av og til er det ekstremt deilig å dra ut sovesofaen, hente dyna og sette på America's Next Top Model maraton. Alene. Overgangen fra å være enebarn i et stort hus til å leve rundt 4-5 andre 24/7 er rimelig stor. Jeg er heldig som bor med noen herlige jenter, men jeg skal innrømme at en helt tom og stille leilighet helt for meg selv ikke var så ille. Nettopp det jeg trengte for å lade batteriene. Her er ikke klokken halv elleve engang, men jeg er mer enn klar til å hoppe til køys. I morgen venter en tidlig joggetur og første prøven i achieving lifetime fitness, og dersom jeg skal huske at Warm-up is important og You should challenge yourself er det utrolig viktig å være opplagt. Helt klart.

    Ben & Jerry hilser og ønsker alle en god natt/morgen/ettermiddag/?!?. Ehh... Tidsforskjell er fortsatt et mysterie.

  • 1

    Som dere kanskje har fått med dere er jeg over gjennomsnittlig glad i Universal Studios. Skrekfilmer og Halloween er også veldig min greie. Dermed kommer det nok ikke som noen overraskelse at jeg var på Halloween Horror Night på Universal. Jeg vet dette er et ekstremt langt innlegg, men jeg må passe på å uttrykke min kjærlighet ti årstiden (ja, her i LA er Halloween praktisk talt en egen årstid) når sjansen byr seg.

    Universal studios er fantastsik på dagtid, og jeg skal innrømme at jeg var spent på om de virkelig hadde klart å gjøre dette drømmelandet fult av minions og nusselige dinosaurer skikkelig skummelt. Svaret er ja! Hele atmosfæren var totalt forandret, alt fra musikken til nye og mye skulmere atraksjoner. For ikke å snakke om skuespillere i skumle masker som løp rundt etter deg i gatene. Det virket helt sikkert som jeg var livredd og ville hjem å legge meg, men hallo, så utrolig gøy det var! Det er noe med adrenalinet du får av å bli skremt, alle skrekkfilmentusiaster der ute vet hva jeg snakker om.

    Men før vi i det hele tatt kom inn i parken gikk vi Universal City Walk, og gjett om det var fint om kvelden! Jeg elsker stemningen som oppstår i det sola går ned og neonlysene tennes. Det var forresten her en av episodene av den nyeste sesongen av America's Next Top Model ble spilt inn. Hver gang jeg kommer over den typen fakta får jeg en åpenbaring om at eyy, jeg bor faktisk i verdens navle. Og ikke nok med det, for inni parken senere så vi Allison som kom på andreplass i sesong 12 og all-star sesongen(!!!) av samme showet. Prøver universet å fortelle meg noe? Kanskje jeg skal melde meg på... (litt forsinket aprilsnarr)


    Skulle gjerne spilt noen sanger altså, men den gitaren ble litt i største laget.


     Jeg visste virkelig ikke at jeg hadde en trang til å besøke verdens største sokkebutikk, men nå skjønner jeg ikke hvordan jeg har klart å leve uten.


    King Kong tok en tur innom.


    Jordkloden må fotograferes hver gang, det er obligatorisk. I don't make the rules.

    Og så var tiden inne for å gå inn i selve parken. Jeg hadde vel ingen forventinger om å bli faktisk redd, men det ble en del skriking. De som gikk rundt for å skremme oss virket som de dukket opp fra løse luften, og når det plutselig står en guffen type med motorsag 20 cm fra ansiktet ditt blir du litt satt ut. De hadde ikke lov til å fysisk ta på oss, men jeg hadde likevel en følelse av at noen skulle hoppe på meg bakre og skremme livet av meg. Sånn sett var det greit at mye av tiden gikk med til å stå i kø til atraksjonene.



    En sikkelig kul overraskelse var at vinnerene av den første sesongen av America's Best Dance Crew, Jabbawockeez, opptrådte. Og for de som er like på bærtur når det gjelder dansing som meg, så der det "de med de hvite maskene". Showet baserte seg delvis på et "skummelt" tema, og stemningen var kjempebra!


    Uff, jeg har blitt den kleine personen som går rundt og tar bilde av plaketer.


    Når jeg tenker meg om hadde vi utrolig bra plasser!

    Og så til selveste attraksjonene! Grunnet masse mennesker og ikke minst kø, rakk vi ikke alle. Kanskje var det til det beste, for dersom jeg hadde skreket mer ville jeg nok voknet i dag uten stemme. Som stor fan av spøkelseshus (til tross for at jeg  holde noen i hånden), storkoste jeg meg!

    Blant annet gikk vi gjennom en såkalt Scare Zone, nemlig "The Purge". Vi, en gjeng med naive nordmenn, satte oss uvitende inn i noe vi forventet skulle være en form for spøkelsestog. Etter fem minutter fikk vi streng besked om å gå av toget, og ble forlatt midt i en verden av zombier og mordere. Etter å ha blitt drept utallige ganger og gjemt oss bak guttene i gruppen, kom vi oss levende (men vi døde jo?) ut. Det var skikkelig stilig laget, og hvis jeg hadde vært her alene hadde vært helt hysterisk!

    Vi var også innom flere innendørs laberynter, mer den typen vi kjenner fra spøkelseshus på tivoli. Flere av dem var temmelig like, men likevel veldig stilig. Høydepunktet var definitivt den med The Walking Dead tema. Jeg innså veldig tidlig at jeg ikke har sjans hvis det kommer en zombie apokalypse i den nærmeste fremtid. Jeg skatt så fælt at jeg gikk rett inn i et hjørne to sekunder etter at vi kom inn. Så nei, jeg hadde ikke klart meg spesielt lenge. Skuespillere som spretter fram fra alle kanter og kropper som henger fra taket - åhh, så gøy det var! Noen av de andre laberyntene var mer creepy. Dukker og klostersang var egentlig mer skummelt enn overraskelsesfaktoren, og da de begynte å mikse inn overnaturlige ting storkoste jeg meg virkelig!


    Dette er utsiden av The Walking Dead Maze, vi var passe lei etter over én time i kø. Det var helt klart verdt det, og det sier mye! 


    Du vet det blir bra når det foregår på en kirkegård.

    Dette eventet var ikke for lettskremte sjeler, men vi tøffe viningene storkoste oss. Siden vi faktisk befant oss på Universal studios, barnas drømmeland, måtte vi avslutte kvelden med Jurassic Park - in the dark. Attraksjonen var den samme som tidligere, men med et hint av rockemusikk i stedet for dyrelyder. Det var en sær og herlig opplevelse. Med litt Panda express, et bursdagsbarn og et par kjekke zobier ble kvelden kompett. Klokken halv fire om natten krabbet jeg i seng og var altfor trøtt til å få mareritt.

  • 1

    Ohoi for en spennende overskrift! Den er omtrent like artig som de siste dagene.

    Det å studere i USA er en helt herlig til nå. I kaoset av speiding etter kjekke gutter på campus og overpriset mat i kantina er det lett å glemme nettopp studere-delen. Til nå har vi ikke hatt så altfor mange prøver, men de siste dagene har vi praktisk talt druknet i dem.. For det å studere til å bli personlig trener i utlandet krever innsats. Ja, du kan ta med bøkene på stranden, men nei, dette er ikke badestudier.

    Som nevnt tidligere varierer fagene veldig. Noen kan vel nesten ikke kalles fag, mens andre er så kompliserte at du faller ut bare du blunker. Slår du sammen de to vanskeligste fagene, nutrition og sports injuries, ender du opp med et surr av kneskader, proteiner, leddbånd og enzymer. Midt i det kaoset har jeg levd i et par dager nå, for i dag hadde vi midterms i begge fagene. Heldigvis er vi ennå ikke midt i terminen (hvorfor kaller de det da?!), men det kan sammenliknes med en tentamen. Det er nesten så jeg skulle ønske det var heldagsprøver, bare for å slippe å ha begge på samme dag. Gøy.

    De siste 72 timene har bestått av 45% kaffe, 30% hva er det på norsk og 25% oj, vi burde søve nå!, i tillegg til et lite hint av hvorfor hater universet oss?. Faktisk har jeg ikke engang rukket å så mye som åpne bloggen eller brukt mer enn fem minutter på mat. Jeg er sikker på at flere kjenner seg igjen i den situasjonen og nå sitter å halvsover forran pc-skjermen sånn som meg.


    Jeg har en følelse av at dere begynner å bli like lei som meg av bilder av kjedelige notater, men jeg er overraskende nok ikke spesielt attraktiv når jeg studerer.

    Etter overlevde prøver (som gikk bra?! - nesten litt for godt til å være sant) skal denne kvelden brukes til alt annet enn skole. Over helgen må det pugges litt fysiologi, men for nå skal bøkene dyttes langt under sengen. Vi blogges senere, for nå skal det danses!

  • 1

    For øyeblikket er det søndag kveld her i Los Angeles og jeg sitter og koser meg med norsk melkesjoloade. Én rute, og alle tanker om skole i morgen forsvinner. Seriøst, dere hjemme bør virkelig sette pris på sjokoladen!
    Selv om jeg regner sjokoladespising som en ganske så spennende aktivitet har jeg også opplevd andre ting denne helgen. Etter en lang fredagsnatt var det bare å snøre på seg joggeskoene og møte opp til den siste footballkampen i forbindele med lab hours. Denne gangen var det bortekamp. Dermed fikk vi følge laget fra trøtte morratryner (klokken var tre om dagen) til pizzafest på veien hjem.

    Kampen foregikk på Glendale Community College, og det å være med på bortekamp var virkelig en opplevelse. Jeg har vært på en kamp med disse gutta tidligere, men dette var noe helt annet. Se for dere 50 gira treningsgutter som krangler over gatorade og roper i munnen på hverandre konstant gjennom en times busstur. Man kan jo ikke annet enn å smile. I og med at SMC-laget er over 100 spillere trengte vi to store turbusser for å få fraktet hele laget. Dermed kan dere gange dette kaoset med to, og tenke dere hvordan bussene så ut da vi var framme.


    Hvite busser - flashback til fredstur på vg3


    Jeg er rimelig sikker på at enhver jente ville tatt et snikbile om de var i samme situasjon.

    Vel fremme på Glendale var det bare å sette igang med kampforberedelsene. Denne gangen fikk jeg æren av å spraye spillerene med pre-tape spray, en oppgave lederen for medisinteamet prøvde å overbevise meg om at var ekstremt viktig. Veldig søt gammel dame. Man skulle tro at collegegutter hadde delvis peiling på hvordan man former en rekke, men nei. For all del, når det kommer til rapping og ødeleggelse av medisintraller har de mer enn nok av talent.


    Ja, han helt til venstre er midt i en rap-opptreden


    Teip er løsningen på alle problemer i footballverdenen

    Fordi de løp ukontrollert rundt som en gjeng barnehageunger fikk vi også sett litt av Glendale sin fine campus:


    Utendørs piano?


    Her har de delvis forstått rekkekonseptet


    Kjempefin campus, men det er noe spesielt med SMC.


    Alle byggene hadde en sær pastell-gul-oransj farge.

    Da kampen endelig begynte var det allerede blitt solnedgang. Teoretisk rett varer en footballkamp bare en time, men i og med at de konstant er i ferd med å drepe hverandre tar det ekstremt mye lenger tid. På et eller annet magisk vis forstår jeg nå ihvertfall delvis hva som foregår, så det var litt mer spennende å se denne kampen enn den første. Jobben som flaskefyller var ikke så ille heller, det hjalp med artige gutter på sidelinjen. En av dem prøvde å overbevise meg om at Norge er en del av Sverige og en annen var sjokkert over å høre at vi ikke har snø året rundt. 


    Ta bort gjerdet, og dette bildet er faktisk halvveis idyllisk.


    Hvorfor ta bilde av tavla med sluttresultatet når jeg kan gjøre det før kampen starter?


    Medisinteamet hadde ikke så mye å gjøre denne gangen, men spillerene kom likevel innom et par turer for å skryte av prestasjonen sin






    Det at spillerene skal stå langs sidelinjen er ikke egentlig så gjennomtenkt, for så overtrente som de er så ikke vi andre spesielt mye.

    Etter nesten tre timers kamp og seier til SMC dro vi hjemover. Gjett om det var god stemning på bussen! Til tross for at trenerene brukte 90% av kampen på å skrike til spillerene var de så fornøyde at de spanderte pizza på hele laget. Kombinasjonen av mat og sang på bussen var en veldig bra avslutning på kvelden!

    Dette er faktisk ikke første gang jeg setter meg ned og skriver om kampen. Deler av dagen i dag har nemlig blitt brukt å skrive en oppgave i kinesiologi om spillerenes følelser på banen. Læreren i det faget, en kjempeartig basketballtrener, er nemlig veldig opptatt av lidenskap til sport. På et eller annet vis har jeg klart å bruke 800 ord på å informere han om at de ble lei seg da de andre fikk poeng og glade da de vant til slutt. Revolusjonerende.

  • 1

    Det føles som om det var i et annet liv at jeg satt hjemme i Norge og ventet på å reise. Det er faktisk ikke mer enn litt over en måned siden, men det er utrolig å tenke på alt jeg har opplevd siden da. Det er sannsynligvis mer på 40-et-eller-annet dager enn jeg ville gjort på et år hjemme. Og jeg snakker ikke bare om de store utfluktene, men også de litt mindre øyeblikkene. Gjennom bloggen har jeg blitt mye flinkere til å ta bilder i hverdagen, og jeg tenkte å benytte sjansen til å dele noen av "dette funker sikker på bloggen i en eller annen sammenheng"-bildene jeg har tatt til nå.


    Shopping. Hvor skal jeg starte? Helt siden jeg var i London i fjor har jeg ikke vært noe spesielt fan av klesbutikkene hjemme i Norge. Ikke bare er mesteparten av det de har dyrt, men også rett og slett kjedelig. Vel, det var en ekstremt happy Frida som innså at hun skulle bo 3 minutter unna shoppinggata her i Santa Monica. Det er på grensen til livsfarlig å slippe meg løs i Forever21 og Brandy Melville. 


    Omtrent helt siden vi kom har butikkene vært spekket av halloweengodteri og pynt. Det er hysterisk morsomt hvor seriøst amerikanerne tar denne høytiden. Her er det vel egentlig mer en livsstil.


    Skoletimene her er ikke alltid like morsome, men notatene mine er komiske uansett. En miks av norsk, engelsk, farger og piler slår aldri feil. Jeg vet ikke helt hvordan, men på et eller annet vis har jeg også klart å mikse inn litt tysk. 


    Jeg har vært nødt til å vende meg til "Frida? Same as the painter?", men i det minste skjønner de hvordan det staves. Jeg har overraskende nok ikke vært på Starbucks her mer enn et par ganger, men jeg elsker det faktum at det å bo midt i Santa Monica innebærer muligheten til å sette seg på en koselig cafe bare ved å ta et par skritt ut av døren.


    Dette, mine venner, var utsikten fra bussholdeplassen her om dagen. Hvor enn du snur deg er det et eller annet som passer perfekt å sende snap av til folk hjemme i Norge som sitter inne i regnet. Jeg tror de nærmeste er greit lei av palmer, for å si det sånn. Bare vent til dere får snø, da skal jeg flittig bruke filteret med antall grader.


    Åhh, mat! Dersom jeg ikke hadde studert fitness her nede er jeg helt sikker på at jeg hadde måttet bli rullet av flyet i desember. Som dere kan se er posjonene på størrelse med fjell, og måltidet ender opp som en kamp mellom innstinktet som sier at mat ikke skal kastes og mangel på plass i magen. Vi har det ille her altså. Det er fortsatt mange av de samme restaurantene jeg har tilgode å teste ut, så matbilder på bloggen fremover er ikke helt utenkelig. Kos dere med kneipen deres a'.


    Skype-dater med vennegjengen er noe jeg aldri blir lei av. 5 jenter som snakker i munnen på hverandre er helt klart et herlig kaos. Siden resten av gjengen er i Norge er det jeg som må stå opp tidlig, men i det minste har jeg en god grunn til å ikke se menneskelig ut. Å høre oppdatering fra de andres siste to uker er et vilt eventyr fra start til slutt.


    En del av undervisningen her er praktisk, noen timer er flashbacks til norske gymtimer. Jeg vil heller løpe på tredemølle enn å sitte stille og lese om mannen som fant den opp. Og bare på på bildet, jeg elsker det faktum at dette er klasserommet. Dessuten gir trening midt i skoledagen mer tid til lekser (aka shopping/tv-serier) på kveldene.

    Jeg tenkte å avslutte innlegget med et lite eksperiment. Jeg tviler sterkt på at spanjoler og italienere følger med på denne kleine nordmannen, men jeg har faktisk en del utenlangske lesere. Dersom du er en av dem (og faktisk ha giddet å lese hele posten), legg igjen en kommentar. Anonym eller ikke, jeg er happy bare det kommer noen i det hele tatt. Og er du med i Gatewaygruppa... omg, stalker. Jk.

  • 2

    Hva skal man gjøre i helgene? På hverdager? Morgen? Kveld? Svaret er å gå på matbutikken. Jepp, det er løsningen på alle problemer. Jeg vil strekke meg så langt som til å kalle det en hobby. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke har peiling på matlaging, men shopping, det kan jeg! Med tanke på min kjærlighet for å spise maten i tillegg, skjønner jeg ikke egntlig hvordan jeg ikke oppdaget denne aktiviteten tidligere. Og her er det ikke snakk om mathandling på noe amatørnivå. Nei, vi har til og med medlemskort på matbutikken. Det stemmer, vi er hjemmeværende fotballmammaer hele gjengen. Ikke egang få meg til å begynne å skrive om rabattkupongene!


    Dette kan ta en stund. Det er forresten også ekstremt kleint å stoppe opp for å ta bile i matbutikken.


    Her liker jeg meg veeeeldig godt.


    Enhver unnskyldning til å ta nærbilde av maten må benyttes.

    Mat er ikke så billig her nede som man skulle tro og når pappa-betaler-metoden funker lenger, går pengene unna som bare det. Jeg trøster meg med at det ihvertfall er sunn og god mat! Og fy søren, så mye det er å velge mellom. Sorry mamma, men jeg må bo her resten av livet for å rekke å teste ut alt. De har sikkert 100 forskjellige typer frokostblanding, deriblandt svambebob. Say no more. Det er vel og bra med stort utvalg, men SÅ SLITSOMT å bære maten, eller verre, vannet, hjem! Å gå til butikken tar vel en 10 minutter. Det vil si 10 min frem og 30 min tilbake. Og handleturen stopper ikke der. Når vi kommer hjem er det bare å finne fram kalkulator, penn og papir. Det å spleise på noe og regne ut summen på hver etterpå er en lang prosess. Kviteringen består hovedsaklig av forkortelser, så her skal det googles.


    Dette er utvalget deres på krutonger. Jeg gjentar.. krutonger!! (Denne er til deg, Kristine)


    Ja, jeg måtte ha med bilde av kakedisken.


    Ok da, to bilder av kakedisken.


    Det er obligatorisk å posere med posene! Haha! (ok, nå er det på tide å legge seg)

  • 0

    Dere må for all del ikke tro at jeg er ferdig med å informere dere om hvor utrolig kult Universal Studios var. For ikke bare har de studio tour og forskjellige rides, men også imponerende show. I water world var det var et skikkelig sjørøvereventyr, og bitterheten over å aldri ha fått opplevd Kaptein Sabeltann live som liten er ikke lenger like inntens. De brukte halvkjente skuespillere og spilte ut den typiske heltene-mot-de-onde-skurkene-hmm-lurer-på-hvem-som-vinner-historien.


    Vannscootertriks var en del av showet.


    Fyren forran i bildet spiller i "Divergent" sammen med en viss annen kjekkas. Nå er jeg ett steg nærmere å gifte meg med Ansel Elgort.


    Scenen var bokstavelig talt et stort svømmebasseng.


    I 40 varmegrader er ikke soak zonen det verste stedet å ende opp med å sitte.


    Skurken inntar scenen og alle grøsser. Untatt de ved siden av, de satt å diskuterte hvor kjekk skuespilleren var. Hallo, han er ond!


    Vannet brenner?! Alt jeg har lært i kjemien er en løgn!


    Showet var skikkelig fancy laget, og de sparte ikke på kruttet. Bokstavlig talt.

    Resten av turene vi tok i Universal Studios kommer på bloggen om ikke så altfor lenge. Jeg kan si så mye som at det innebar mumier og muligens et par minions. Stay tuned.

  • 4

    Når du bor i LA er det ikke mange minuttene som tilbringes stille og rolig i sofakroken. Nå er det fredag kveld, og jeg har allerde utslitt. Ikke utslitt etter en lang uke, men etter starten på helgen som føles som den allerede har vart i et par uker. Til nå har jeg vært på kino, løpt en million trapper, gjort ferdig ukens lekser og vært på date. Jeg vil gå så langt som å kalle meg selv dronningen av produktivitet. Nå sitter jeg i senga og spiser frozen yoghurt da, men ikke fokuser på den delen. Her er ihvertfalll litt om de tingene jeg har fått presset inn de siste dagene:

    Onsdag ettermiddag: Med en jødisk helligdag på onsdagen hadde vi kun én skoletime, Achiving Lifetime Fitness. I det faget har vi ikke egentlig lært noe som helst, og hver gang vi har denne totalt uinteresserte læreren får jeg halvveis flashback til gym på videregående. Da hun lot oss gjøre som vi ville (for sikkert fjerde time på rad) var det bare å speedwalke ut av rommet og bort til tracken før hun fikk sjansen til å ombestemme seg. Og nei, det var ikke kun fordi fotballguttene hadde trening på fotballbanen i midten, den delen var bare flaks. Ehh. I løpet av den måneden jeg har vært her har jeg løpt mer enn jeg har gjort det siste året sammenlagt. Selv om jeg digger joggeturer på stranden, har jeg fått en sær obsession med å løpe rundt i sirkel. Det er noe med tracken som får meg til å innbile meg at jeg er med i OL. Jeg avsluttet økta med trappeløp. Ikledd bare svart. Midt på dagen. I California. Å kalle det en nær-døden-opplevelse er kanskje å ta litt hardt i, men bena mine var ihverfall ikke langt unna.

    Onsdag kveld: Kino! Når jeg tenker meg om er det faktisk en god stund siden jeg var på kino i Norge. Jeg har på følelsen at forrige gang innebar meg, Kristine, animasjonsfilm og 50 småbarnsfamilier. Åhh, gode minner! På onsdag samlet vi en hel gjeng av gatewaystudentene og dro for å se Maze Runner: Scorch Trials aka den nye Dylan O'Brien filmen. Vi var 7 jenter og 2 gutter, så det sier vel litt. Jeg hadde ikke så store forventninger til filmen, men jeg ble likevel skuffet. Det var litt mye action for min smak, men jeg storkoste meg! Hovedgrunnen var kinosetene. Det er nesten så jeg vurderte å dedikere et eget blogginnlegg til min nye kjærlighet; myke kinoseter med fotstøtte og justerbar rygg. Norge har mye å lære på kinosetefronten.

    Torsdag formiddag: Fordi vi hadde så slapp skole på onsdag var jeg allerde i helgemodus da jeg møtte opp i timene på torsdag. Dagen startet med fysiologi. Faget i seg selv er interessant, men læreren er bokstavelig talt sovemedisin på to ben. Jeg utstyrte meg med ekstra sterk kaffe og satt og hørte på musikk i smug, men det føltes fremdeles om timen varte i tre år. Jeg hadde i det minste noe å glede meg til, for etter enda et par timer med Kinesiologi (/diskusjon av hvilket baseballag som er det beste i LA) var det tid for å freshe seg opp og komme seg ut.

    Torsdag kveld: Se for dere en superstressa Frida som løper rundt i et halvhjertet forsøk på å se bra ut på ti minutter. Det å sminke seg, fikse håret, velg andrekk og spise samtidig er ikke å anbefales. Poenget er at resultetet ble halvveis brukbart, og enda viktigere, kvelden ble kjempebra! I og med at Google Translate ikke er spesielt bra, tar jeg sjansen på at han på dette punktet har mistet interessen for å stalke bloggen min. Dermed kan jeg jo skrive litt om daten. Jeg kunne skrevet et 14 siders essay om forskjellene mellom norske og amerikanse gutter, men det får bli en annen gang. Vi spiste på Bubba Gump, den kjente restauranten fra Forest Gump filmen. Mat er definitivt et pluss, just sayin'. Og resten av kvelden ble tilbragt til å gå litt rundt i denne magiske byen. "You should totally blog about this!! I can be this.. cool mystery guy! I'm mysterious, right?". Jeg prøver forresten å avvende meg ta-bilde-av-alt-mulig-syndromet, så her har dere et gammel bilde av kveldssolen. Exciting.

    Fredag formiddag: Jeg er fortsatt like forelska i taktereassen vår, så hele dagen ble tilbrakt der i håp om å få litt farge på kroppen. Litt lekser fikk jeg også unnagjort, for på et eller annet vis føles det ikke som en slit når du er omringet av sol og palmer. Og brun(/rød) blir jeg jo uansett. Jeg føler arbeidsmengden for PT-studenter i utlandet er veldig undervurdert. Tro meg, dette er ikke bedestudier. Fagene vi har er sammenlagt 15 units, noe som er høyere enn gjennomsnittet for amerikanske collegestudenter, i tillegg til PT-kurs. Derfor er det flaks at vi har avslappede (som i trappeløp) timer i flere fag, sånn som beskrvet over. Leksene må gjøres, men det hjelper at dette faktisk er ting som intersserer. Ikke at jeg er lidenskapelig opptatt av fordøyelsen, men nutrition er faktisk det mest spennende vi har etter min mening.

    Fredag kveld: Nå føler jeg at jeg har skrevet mer enn noen gidder å lese, og vi har endelig kommet fram til skrivende tid. I kveld skal jeg være 100% dovendyr og tilbringe kvalitetstid med sengen min. Du vet du har blitt skikkelig amerikaner når du  slenger på deg en t-skjortekjole og flipflops og du sleper deg ned gata bare fordi du plutselig fikk veldig lyst på frozen yoghurt. Jeg har sagt det før, den sjappa ligger farlig nære oss. Jeg er dessuten så lat at jeg slenger med et bilde fra her om dagen, da yoghurten faktisk så fancy ut. Det er nesten litt skremmende at helgen ikke egentlig har begynt før nå, men gjett om den skal nytes. Nå blir det sex and the city i et par (syv) timer, så snakkes vi når jeg er tilbake til menneskelig tilstand.

  • 5

    I og med at ting begynner å bli rutine her nede, har jeg ikke alltid noe nytt og spennende å komme med. Likevel skal jeg i dag ta dere med til et helt magisk sted. Heldigvis er ikke dette en del av rutinen, men helt klart verdt å oppleve. Og det er helg, så det er definitivt lov!

    Folk forbinder gjerne Amerika med fast food og doughnuts. Det stemmer til en viss grad,men jeg for eksempel, har aldri levd sunnere enn jeg gjør her. For ikke bare er USA burgerparadis, men også helsekosthimmelen. Jeg elsker LA-livsstilen med smoothiesteder og salatbarer rundt hvert eneste hjørne, likevel er det lov til å kose seg litt innimellom. Ihvertfall ta bilder av herlighetene og suge inn både lukten og stemningen.


    Det er som å stå ved porten inn til Willy Wonkas sjokoladefabrikk.


    De har mye av den samme typen godteri som vi har i Norge, men likevel er alt liksom mer "fancy" her i statene.


    Det sies at alt er større i Amerika, det stemmer ihvertfall når det kommer til gummibjørner. 


    Linn, denne er til deg!


    Og Kristine, her er noe for deg - en egen hylle med asiatisk godteri.

    På sightseeingen vi var på for en stund tilbake stoppet vi opp på Sockerbit, en svensk godteributikk som gir flashback til diverse harryturer over grensa. De hadde også litt norsk godis, deriblandt vår elskede melkesjokolade. Himmelsk.


    Så mye godis - så lite tid

    Nå har jeg så lyst på sjokolade at det er til mitt eget beste å avslutte innlegget her.

  • 4

    Det har blitt en vane her nede å se på sport jeg ikke forstår. Tirsdag kveld tok en gjeng av Gatewaystudentene en tur til Dodgers stadium for å se på baseballkamp.


    Skumfinger og null peiling på hva folkene på banen driver med - det er sånn det skal være!

    Jeg skjønner ikke helt amerikansk fotball, men baseball gir faktisk enda mindre mening. Ikke bare varte kampen i evigheter, men de fikk også lite poeng og det var rett og slett ikke så mye som skjedde. Vi forsøkte oss litt på å google reglene, men ble ikke så mye klokere. "Slå og løp" er visst lettere sagt enn gjort. Når det kommer til stemningen på stadioen kan vi ikke klage. Som dere ser på bildene under var det utrolig mye mennesker som kom for å heie, og engasjementet var på topp.


    Hva skal de med en så stor bane når de bare bruker 1/3 av den? Mesteparten av laget står bare helt stille hele tiden, trenger de egentlig å varme opp? Hvem kom fram til at hvite bukser og gress er en god kombinasjon? Så. Mange. Spørsmål.


    Begge lag hadde hvite drakter, det tok litt tid før vi forstod forskjellen.


    Desverre hadde ikke kameramenneskene fått med sag at selveste Gatewaygjengen satt på tribunen og glemte å filme oss. Deres tap.


    Så mange like capser - kleint. Hvordan skal de avgjøre hvem som må dra hjem og skifte?!


    Når det er så mange mennesker er sansynligheten for at noen var like lost som oss rimelig stor.

    Selv om det ble en tidlig kveld var det absoultt verdt det! Det er så mye jeg har lyst til å gjøre her i LA mens jeg har muligheten, så når den dukker opp er det bare å gripe sjansen. Er det noe California har lært meg sålangt, så er det at det ikke nytter å være redd for å prøve nye ting. Det finnes mye mer spennende ting enn baseball der ute, men hvor mange kan egentlig si at de har sett the Dodgers, jublet når alle andre har gjort det og kommet hjem nedklint i nachoost?

  • 0

    LA er selve hjertet av filmbransjen, og Universal Studios er intet unntak. Diverse filmer har blitt spilt inn på studiotomten deres som vi nå stolt kan si at vi også har besøkt. Hollywoodkjekkasene og jeg har vært på veldig mange av de samme stedene nå altså. Tilfeldighet? Neppe.

    Som en del av dagen på Universal Studios forrige uke fikk vi en rundtur i studiodelen. Omvisningen varte nærmere en time, hvor vi kunne sitte avslappet i vogner med aircondition. Derfra kunne vi se alt fra settet til How the Grinch Stole Christmas til lydscener og rekvisitter. Som den filmnerden jeg er, kan man trygt si jeg koste meg!


    I mitt rette element.


    Massevis av produksjoner pågått i studioets mange "gater". På høyre side ligger blant annet "kinoen" hvor Taylor Swift liksom har sin filmpremiære i hennes nyeste musikkvideo Wildest Dreams.


    Dette bildet viser både stedet de spilte inn en av tidenes koseligste julefilmer og min manglende egenskap til å ta bra bilder.


    Flykræsj som kostet mer å lage enn man tør å tenke på.


    Disse bilene er ikke helt ukjente. Bare tenk hvor kult det hadde vært å cruse nedover Sunset Boulevard med en av dem fra The Flintstones!


    Her spiller de inn mange ulike tv-show, blant annet The Voice på scene 12.

     Da vi først satte oss inn i vognene og fikk tildelt 3D-briller visste vi at det kom til å bli bra. Turen var nemlig spekket med små filmsnutter og opplevelser. Har du noen gang blitt forsøkt spist opp av dinosaurer, for så å bli reddet av King Kong. Nei, det var det jeg trodde. Under kan dere for eksempel se hvordan det som virket som en harmløs subway station plutselig ble rammet av jordskjelv, flammer og store vannmengder. For en dramatisk dag.



    Jo, og her blir en politidykker både spist og brent opp. Han hadde vel ikke helt dagen sin kan man si:

    Hvis det er én ting man må få med seg på Universal, så er det definitivt studio touren! Den er av den typen man gjerne kunne tatt tre ganger på rad og fremdeles få med seg nye ting for hver gang!

  • 2

    Her i Santa Monica er det altid et eller annet som skjer, og på lørdag var det farmer's marked i hovegaten. I og med at folk flest her i LA lever på proteinbarer møtte mange opp for å sjekke ut dette spennende, nye fenomenet. Frukt - revolusjonerende. 90% av disse menneskene (innkludert meg) hadde vel ingen intensjon om å kjøpe noe, men gratis smaksprøver derimot... det liker vi! Her er et lite bildedryss fra den herlige starten på dagen:









    Lenger borte i gata var det en annen type marked, Pandoras Bazaar. Ikke spør hva det gikk ut på eller hvorfor, men jeg var ihvertfall flink nok til å huske å ta bilder.



    I morgen er det tilbake på skolebenken igjen. Åhh, jeg elsker det faktium at den setningen ikke får meg til å sukke! For ikke bare elsker jeg helgene og friheten til å dra på eventyr, men også rutinen i hverdagen og spennende fag. Spesielt denne helgen har vært veldig bra, jeg har opplevd så mye at jeg føler vi nærmest har hatt to uker ferie. Det er nesten så det har kommet til det stadiet at jeg begynner å savne skolen. Jeg sa nesten.

  • 0

    Før jeg kom hit var det mange ting jeg visste at jeg bare måtte gjøre i LA mens jeg hadde muligheten. Komedieshow var ikke en av dem, men for en herlig opplevelde!

    Humor er ikke på langt nær like stort i Norge som her i underholdningsbransjens hovedkvarter. Her er det ikke snakk om Asbjørn Brekkeshow eller Ylvis en gang i uken, men en stor industri basert på det enkle konseptet å få folk til å le. Showet jeg ble invitert med på var semi-profisjonelt og bestående av ulike sketsjer. To ulike comediegrupper opptrådte med hver sin versjon av noe som minnet om Torsdag kveld fra nydalen. Jeg er vanligvis den irriterende personen som er unødvendig skeptisk og ikke egentlig ler av den typen humor, men gårsdagen brakte med seg mye latter.


    UCB-teateret var definitivt verdt et besøk.

    Jeg tok litt småfilmer under showet, men jeg har en følelse av at de som ser mystoryen min på snapchat ikke skjønner bæra. Ikke at bildene gir så mye mening heller, men i og med at jeg var den kleine personen som satt å knipset litt under showet, føler jeg trangen til å dele dem.


    Vi kom litt sent til showet, så vi kom inn midt i denne sketsjen. Den tok utgangspunk i en families heltiske morgen og innebar over gjennomsnittlig mye synging. Bare så det er sagt, så kan virkelig ikke komikere synge. #PotensiellKarriere


    Dette var en "begravelse" for en liten gutt som ble spist av en hai. Hele slekten var mer fascinert av hvor kule haier er enn tapet av gutten. "Sharks fucking rock! Oh, and it was kinda sad."


    Her gikk et forhold i oppløsning grunnet fyrens manglende poetiske talent, helt klart en favoritt fra min side.

    Showet var todelt, og andre halvdel innebar en gruppe som ikke var fult så sixpack-fremkallende. Kreativitet manglet de ihvertfall ikke, for hele deres del var bygget på et festivalkonsept. Reglene var, som dere kan se på bildet under, ganske så utradisjonelle.


    "You can't leave". De andre to innebar at hverken søvn eller annet enn energidrikk var tillatt.


    Denne fyren viste stolt frem de kreative appene han har laget. Blant dem var Poverty alert, noe som muligens ikke hadde slått ann like mye som han ønsket.

    Etter å ha skrevet dette innlegget innser jeg at vitsene høres mer sære enn morsome ut. Dette er definitivt et av de guess you had to be there øyeblikkene. For å sjarmere denne sarkastiske nordmannen er humor definitivt veien å gå. Og mat. Kombinasjonen av de to er absolutt ikke dum.


    "Cali burger". Jeg følte meg så amerikansk at jeg praktisk talt begynte å synge nasjonalsangen.

  • 0

    Gjett hvem som har vært flink og gjort enda flere lab hours for sports injuries klassen! Forrige gang innebar dette å løpe rundt som en gal og hente vann til laget. Vel, i dag kunne jeg benytte timene til å sole meg.

    Nå var det sportsmedisinteamet i fotball slik vi nordmenn kjenner det vi skulle hjelpe. Altså, hjelpe som i sitte ved siden av. Jeg skal innrømme at det var deilig å være tilskuer i en spill jeg faktisk forstår. Aller først var det kvinnefotball, og jeg hadde en konstant trang til å løpe ut på banen og spille selv. For all del, jeg elsker virkelig løping og styrketrening, men lagidrett har en spesiell plass i hjertet mitt. Dypt.


    Dagens medicin camp.


    Kvinnefotblllaget til SMC - seier!

    Egentlig var vi kun satt opp på den ene kampen den dagen, men fordi ingen kan motstå to søte nordmenn fikk vi tilbud om å også være med på herrekampen som ble spilt rett etterpå. Sjekke ut guttelaget og få ekstra credit? Ja takk! Desverre var det ingen på soccerlaget som var i nærheten av han kjekkasen vi snakket med på amerikansk fotball, men det er uansett altid artig å få med seg voksene gutter som kaster seg ned på bakken, sutrer og krever frispark bare noen kommer nær dem. Det var ingen seriøse skader, så det lærte på disse lab hoursene er a) ta alltid med mat, b) sjarmen og utseende på collegegutter generelt er overvurdert og c) ikke glem solkrem.
    Jo, og benken folk behandles på fungerer utmerket som solseng.


    Legg merke til den enorme stemningen på tribunen bak. Hele 10 mennesker.

    I morgen skal vi igjen på heal the bay, denne gangen for å få ekstra credit i fysiologiklassen. Amerikanere og ekstra credit er noe sære greier, men jeg sier absolutt ikke neitakk til 100 ekstra poeng for å plukke litt søppel.

  • 0

    Etter å ha bodd her i snart en måned har ting blitt mer rutine. Det betyr ikke at vi har helt peiling på hva vi driver med.

    Mandag: Vi har akkuratt klart å fortrenge konseptet "stå opp tidlig" og dør litt mer på innsiden for hver gang.
    Tirsdag: Okay, snart halvveis.
    Onsdag: Hva mener du med at det snart er helg?
    Torsdag: Helg?! Kødder du? aka Lillefredag
    Fredag: Var det ikke fredag i går?
    Lørdag: Er det ikke søndag i dag?
    Søndag: Hæ? Søndag del 2


    Med ekstra lang helg blir det ekstra lange netter. Det er null problem med denne herlige jentegjengen! (Bilde hentet herfra)

  • 4

    Jeg tenkte bare å stikke innom for å gi en liten oppdatering fra collegelivet. Til nå denne uken har vi hatt et par avlyste klasser aka hallaluja-vi-kan-gå-hjem. Universets måte å kompansere for dette er at fysiologiprofessoren har fått ideen om å gi oss en quiz basert på bokens første kapittel, nemlig fagets opphav. Prøven er så å si meningsløs, men jeg er veldig klar for min første A. Så lenge vi har ståkarakterer i alle fag er det ikke noe å stresse med, men hverdagen består likevel av en sirkel av sove-trene-skole-spise-lekser-sove. Oh, the joy. Men nok om rutinen, og over til det dramatiske som skjedde natt til tirsdag.

    Det begynte plutselig å falle noe fra himmelen. Merkelig. Våte dråper. Hjelp! Det var det beryktede og allment fryktede regnet som angrep solskinnsbyen. Innbyggerne i California har en helt annen reaksjon på litt nedbør enn oss nordmenn, og jeg tror denne videoen klarer å beskrive det bedre enn jeg gjør:

    Nå er været heldigvis tilbake til normalen igjen og de fleste har (nesten) kommet seg over sjokket. Bare vent, i morgen legger nok hele LAs befolkning seg på stranden i frykt for å lide av momentan D-vitaminmangel. 

  • 4

    Jeg skal ærlig innrømme at ikke kan huske å ha sett noen av Jurassic Park filmene. Jeg har blitt fortalt at jeg visstnok likte det da jeg var yngre, så la oss late som jeg er fan. Vell, fan eller ikke, attraksjonen på Universal Studios var uansett verdt å oppleve.

    Som dere vet gjør ikke Universal noe halvveis. Hver attraksjon er som å komme inn i en ny verden, og Jurassic Park intet untak, for å si det sånn. Selve turen gikk ut på å sitte i en "båt" og dra på en minisafari med dinosaurer som poppet opp litt her og der. Det var et par store som skulle forestille skumle, men jeg klarte ikke fokusere på noe annet enn hvor nusselige de var. Mot slutten gikk det fra å være en rolig søndagstur i idylliske omgivelser til å bli en berg- og dalbane av typen åhh-det-kilder-i-magen-hjelp. Selvsagt hadde de valgt å ta turens bilde akkurat i det øyeblikket farten økte. Ikke et pent syn. Vi ble advart på forhånd om at vi kom til å bli våte, men var ikke helt forberedte på å se ut som en gjeng druknede katter og med mascara i hele ansiktet. Et enda verre syn.


    Vi visste om vannet på forhånd, så dessverre har jeg ingen (elendige mobil-) bilder fra selve turen. Bildene er kidnappet herfra og herfra.


    Hvorfor bare sette opp en karusell når du kan lage en hel regnskog?


    En levende, helt ekte dinosaur som hilste på de besøkende.

    Selv om køen var lang og sminken ble litt på halv-tolv er dette absolutt en tur jeg vil anbefale dersom noen har tenkt jeg på Universal. Og for all del, jeg kan godt være med et par ganger til altså.

  • 2

    Det er utrolig mange ting man bare  må oppleve her i LA, og Universal Studios er definitivt en av dem! Jeg har gledet meg til dette som en liten unge siden den dagen det gikk opp for meg at jeg i det hele tatt skulle til statene. Det var mildt sagt en happy Frida som gikk (/løp/hoppet) rundt der hele søndagen.


    Det er ganske så vanskelig å besøke Universal uten å ta bilde med jordkloden, nærmest fysisk umulig.

    Turen var en utflukt sammen med de andre Gatewaystudentene, og den var mildt sagt vellykket! På de 8 timene vi var der fikk vi opplevd det meste, det var en sliten gjeng på bussturen hjemover. På den tiden vi var der tok jeg tonnevis av bilder, så jeg har mer enn nok å vise dere. Fordi jeg har en følelse av at det ikke er like spennende å konstant lese om joggeturene mine eller lekser, deler jeg opp Universalturen over et par innlegg fremover. Små gleder i hverdagen, altså.


    Hvordan klarer folk å gå normalt her? Litt speedwalking har aldri skadet noen. 


    Når svampebob er det første som møter deg vet du at dagen kommer til å bli fantastisk.


    Det var mer enn nok turer å ta, og køene akkurat lange nok til at det var sosialt akseptabelt å sutre litt.


    Jeg har aldri vært noe fan av The Simpsons, men man kan ikke la være å smile av dette synet


    Jeg visste denne dagen kom til å bli bra, men julepynt i tillegg?!? 


    Det var mye sære og totalt ubrukelige ting i suvernirbutikkene, men han her fikk jeg lyst til å ta med meg hjem.


    I nærmere 40 varmegrader var kombinasjonen av kald damp og vind helt himmelsk. Jeg fikk forsåvidt lyst til å adoptere denne også.

    Gjett om vi hadde det gøy! Poster om de forskjellige attraksjonene vi tok kommer senere, i et forsøk på å lyse opp de triste høstdagene deres hjemme i Norge. Men nå er det tid for å fortelle om dagens nedtur, nemlig Harry Potter. Hæ? Nei? Men Harry Potter skuffer aldri?! Jeg er sikker på at Harry Potter land på Universal kommer til å bli fantastisk når det blir ferdig. Det stemmer. Når. For øyeblikket er det under konstruksjon og åpner ikke før til våren. Jeg gjentar: Hæ? Nei? Jo. Som et lite plaster på såret fikk jeg ihvertfall et inntrykk av hvordan det kommer til å se ut utenfra. Jeg syntes HP-delen av Warner Bros var fantastsk, så dette kommer til å bli himmelrike for en gale fans som meg.


    Tre bokstaver: omg.

    Universal Studios ga helt klart mersmak. Og det er klart jeg skal tilbake!! Med HP-land som åpner til våren har jeg tidenes unnskyldning til å besøke California og Universal igjen en gang i fremtiden. Og ja mamma, du skal få være med!

  • 2

    Jeg har altid vært interessert i sport, men jeg har aldri vært så interessert i å se på andre spille. Grunnen er som regel at jeg klør i beina etter å reise meg opp, vandre ut på banen og spille selv. I dag var ikke det tilfellet. Det var nemlig amerikansk fotball, og jeg skjønte omtrent 5% av det som skjedde på banen.

    Sports Injuries klassen må vi ha lab hours, så mesteparten av dagen i dag gikk med til å hjelpe sportsmedisinteamet til skolelaget. Vi fikk aller først se hvordan spillerne ble teipet opp før kampen. Problem med ankelen? Håndledd? Finger? Skulder? Teip er svaret. Vi var tre Gatewaystudenter som var med på kampen, og vi fikk prøve oss litt fram på teiping selv.


    Det er ikke teip, det er kunst.

    Selve kampen innebar ingen alvorlige skader, så resten av tiden på arenaen gikk med til å hente vann. Ja, du leste riktig, og nei, det var ikke spesielt spennende. Vi følte oss delvis som slavearbeidere til tider, men tiden gikk faktisk ganske fort. Oppgaven var å passe på at spillerenes vannflasker var fulle til enhver tid. Dette hadde nok vært litt mer interessant dersom noen av dem hadde vært kjekke. Skuffende.


    Dronningene av vanntankene.

    Høydepunktet var helt klart det å få se selve kampen. Jeg har aldri vært på en amerikansk fotballkamp før, så dette var helt klart en opplevelse. Det var litt fascinerende hvor utrolig mange spillere som var på hvert lag, og ikke minst hvordan alle så ut til å være hulkens lillebror. Haugevis av gigantiske menn som løper rundt i noe som nærmest er en rustning etter en liten ball er faktisk ganske artig til tider. Det virker egentlig mest som de prøver å drepe hverandre mesteparten av tiden, noe som gjør at kampen blir ekstremt lang. I over 2 timer surret de rundt på banen, og SMC vant til slutt. Noe som gjorde det hele litt mer spennende var en ekstremt kjekk fyr på sidelinja og hans morsome kompis. De lo av vitene mine?! Jeg skjønner det ikke helt jeg heller. De gjorde et tappert forsøk på å forklare meg spillet, men jeg liker klappe-og-juble-når-alle-andre-gjør-det-metoden. Veldig effektiv.


    Følte meg megakul med denne.


    Oppvarming - jeg tror jeg hadde kolapset etter de første 10 minuttene.


    SMC minner om en hær av smurfer.




    Motstanderlaget fra San Diego


    Cheerleaders - dette er som tatt rett ut av en film.


    Så mange engasjerte folk på ett og samme sted!


    Da flombelysningen kom på ble det enda bedre stemning.

    Med seier til SMC, gratis doughnut og unnagjorte lab hours var opplevelsen helt klart vellykket. Vi var så heldige å få avslutte kvelden med å vaske spillerenes flasker, så kjekkasen så vi desverre ikke noe mer til. I og med at han er en ivrig supporter nå som han er skadet, er det ikke helt umulig at vi møter opp på noen flere hjemmekamper for å.. ehh.. støtte laget. Mhm.

  • 0

    Jeg hadde planer om å vente med dette innlegget til jeg hadde noen bra og ikke minst tydelige bilder. Men kom igjen, vi vet alle at det skal ekstremt mye til for at jeg får til det. Dette stedet må uansett oppleves for å forstå hvor herlig det egentlig er. Én ting er å være på stranden om dagen, noe helt annet er å oppleve stemningen etter solen har gått ned. Gatemusikanter, belysning og herlig stemning. Åhh, som jeg elsker denne byen!


    Pieren - tatt under årets siste twilightkonsert på stranden


    Jeg elsker kombinasjonen av starnd- og byliv.


    People watching er ikke en helt ukjent hobby her nede. 


    Litt mer folk å se om hvelden her enn i hjembygda.


    Et par ganger har de satt opp scener midt i gata.

    Bare det å surre rundt i gatene her om kvelden er en opplevelse i seg selv. Bildene er tatt i 3rd Street Promenade, handlegaten her i Santa Monica. Fra leiligheten tar det ikke mer enn noen minutter å gå ned dit. Likevel finnes det flere hindringer på veien, blant annet følgende skilt som lyser imot oss:


    Vi bor farlig nære frozen yoghurt stedet. To ord: salted caramel.

    Nå skal jeg straks på min aller første amerikanske fotballkamp i forbindelse med sports injuries-klassen. Slapp av, jeg skal hverken spille eller prøve å teipe sammen noen. Vi skal bare observere hva sports medicine teamet gjør og heie masse på SMC. Jeg har på følelsen at jeg ikke kommer til å lære så altfor mye, men vi får ihvertfall credit og unnagjort lab hours i klassen. Pft, Amerika altså.

  • 2

    Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli den kjipe personen som gleder seg til å besøke the dollar store. Vel, som fattig collegestudent skal det mye til for å ikke være det.
    Hverken mat eller ting generelt er så billig her som man skulle tro. Nå er jo ikke California akkuratt kjent for å være den staten man besøker for å spare penger, men det virker som pengene får vinger og rømmer fra lommeboken om natten. Det fungerer litt som en omvendt tannfe.

    Jeg har nå funnet mitt nye hjem. Glem leiligheten, jeg skal bo i 99 cent butikken. Hva skal jeg med seng og kjøleskap når jeg har hårbørster og annanasjuice til under ti kroner? That's right. Det å komme over en sånn butikk er litt som om en fireåring tilfeldigvis skulle snublet over legoland.


    Hallo, de har til og med rosa handlevogner!


    Det var sikkert 600 prislapper med 99cent på. Hvorfor?!?


    Nerdeparadis

    Plutselig kom vi over noe helt utenkelig. Gjør dere klare for spenningstoppen og vendepunktet og alt det der. Vi gjorde en oppdagelse som merket oss for livet! Uff.
    Vi kom nemlig over følgende merkelapp på noen penner:

     

    Nei, nei og atter nei. Hva mener de med 1 dollar og 49 cent? Jeg gjentar... NEI. Veldig dramatisk øyeblikk altså. Men så kom vi over Halloweenpynten, og alle vet at det kurerer alt.


    Legg merke til godteriet til høyre, nutrition-kunnskapene mine og kjærligheten til mat er i stor konflikt.


    Mangler du en arm? Ben? Null stress.


    Ballonger gir stjerne i boka.

    Jeg har på følelsen at folk som er inne på bloggen min for første gang går utifra at jeg er 50 år og eier av 7 katter, så jeg tror jeg stopper der.

  • 10

    Okay, så dere husker hvordan jeg nevnte Harry Potter i innlegget fra Warner Brothers? Ikke tro at jeg har glemt den delen, eller at den ikke var viktig.. For her kommer SLEVESTE HØYDEPUNKTET!

    På Warner Bros. museumet hadde de mange kostymer og rekvisiter fra filmene. Noen *kremt* løp rundt som en gal og måtte ta bilde av og med alt. Jeg tok kanskje kanskje ikke 14 bilder bare av Noldus. I regret nothing. Og som om ikke det var nok, hadde man også muligheten til å prøve på valghatten og bli plassert i et av de fire husene på Galtvort. Håsblås for the win!


    Jeg tror jeg kunne surret rundt disse rekvisittene i flere år uten å bli lei.


    De var ikke så interesserte i å ta bilde, gnomer og nisser er visst ikke spesielt fotogene.


    Hvor melder jeg meg på for å adoptere han?


    Dagns sitat. "Han var litt søt ,da"


    Jeg liker å tro at hun damen er søstern til Professor McSnurp

    Vet dere hva? Jeg har ikke engang kommet til den beste delen enda!! En ting jeg alltid har syntes vært råkult med HP-filmene og bøkene er hele fly-på-sopelime-konseptet. Da jeg fikk øye på flysimulatoren på Warner Bros ble det speedwalking bort dit og sikkert 150 bilder. Med Griffingkutte og vind i håret var jeg mildt sagt i mitt ess. Jeg ble instruert til å gjøre ulike bevegelser mens jeg "fløy", og etterpå fikk jeg se den lille filmen ferdiglaget med bakgrunner fra filmen. *Kremt* Jeg må konsentrere meg om å ikke hoppe opp og ned mens jeg skriver. 


    Bildet nederst til høyre beskriver stemningen veldig godt!


    Jeg tar det ekstremt rolig med tanke på at mørkets merke er i bakgrunnen.


    Der ja, idyllisk morgentur.

     

  • 10

     I dag var det amerikanernes versjon av arbeidernes dag, Labor Day, og dermed ingen skole. Vi var ikke spesielt lei oss. Vel, det var helt frem til vi innså at dagen likevel kom til å gå med til nettopp.... skole. Selv om det etter vår mening burde være ulovlig i og med at det er skolearbeid, tok vi frem bøkene og jobbet livet av oss. Hvorfor ikke bli smarte og brune samtidig? Som de dronningene av multitasking som vi er, fant vi ut at at det beste var å gå opp på takterassen og henge der. Sol pluss e-bøker på macen er ikke den beste kombinasjonen, men jeg skal ha for innsatsen.


    Denne plassen gjør definitivt studiet mer overlevelig.

    Jeg merker allerede at det er en kjempefordel at vi er mange som studerer det samme:
    "Jeg skjønner ingenting av det spørsmålet!"
    "Åhh, takk gud, ikke jeg heller!"
    "Bra, jeg trodde det var bare meg!"
    *high five*


    Dette er så L.A. at jeg nesten må klype meg selv i armen.


    Studier, soling, danseparty eller photo shoot? Hvem vet?


    Fra nå av skal jeg aldri gjøre lekser noen andre steder.


    Vi er jenter, ok? Alt blir automatisk til en photo shoot.

    Siden amerikanerne ennå ikke har innført forslaget mitt om Labor Day II, er det tilbake på skolebenten i morgen. Heldigvis starter vi ikke før klokken 14, så i kveld blir det fest. Og med fest mener jeg netflix og iskrem på sofaen. Her i California fester vi hardt.

  • 1

    Hello MTV and welcome to my crib! 


    Chillern i hagen min, ikke noe big deal assa.

    I dag reise alle Gatewaystudentene til Getty-villaen. Det er et form for museum som befinner seg en liten halvtime unna Santa Monica med buss, bedre kjent som Malibu. Jeg er ikke egentlig et museumsmenneske, i hvertfall ikke når jeg vet at standen ligger ti minutter unna. Likevel var det gøy å få oppleve det kjente stedet, som både er ute og inne. I et par timer kunne man drømme seg bort og innbile seg at bankkontoen hadde en god del ekstra nuller.


    Når jeg blir kjendis forventer jeg at alle skaffer seg en sånn av meg og ofrer gaver.


    Gamle kunstverk fra gresk mytologi, det kuleste de hadde der etter min mening.


    Kan vi bare ta et øyeblikk og diskutere hvor fornermet den bysten ser ut?


    Gartnerjobben her er ikke dårlig betalt kan jeg tenke meg!


    Min fremtidige bakgård.

     

  • 0

    Det å gi tilbake til nærmiljøet er en stor greie her i USA. Santa Monica City er spesielt gale når det kommer til vasking og søppelplukking, så det var på tide at også vi nordmennene gjorde en innsats. Vi brukte et par timer av (fri)dagen vår til å hjelpe organisasjonen Heal the bay ved å plukke søppel på stranden. Gøy? Nei. Nyttig? Ja. Det er tross alt det stedet vi bruker mest tid utenfor skolen.


    Vi måtte telle hvor mange av hvert slag søppel vi fant. Rettelse: gjette.


    Det er liksom obligatorisk å få med pieren hver gang strandbilder tas.

    Folk adopterer hunder, katter og ikke minst barn hele tiden. Har du noen gang adoptert en strand kanskje? Tiden er inne for at Gatewaystudentene skal bli foreldre til millioner av sandkorn. (Tør ikke engang tenke på hva som skjer når de søte små blir store og trenger barnehageplass). Vi skal nemlig gjøre akkurat det samme én gang til i løpet av semesteret (forhåpentligvis ikke like tidlig på morgenen).  Da får vi et California Coastal Commission certificate of recognition, noe som høreseksepsjonelt fancy ut. 


    Søppelkasser overalt. Eller som min venninne Kristine kaller det; søppelkanne.


    Sluttresultatet - flinke studenter.

    Dette er en av de tingene som ikke er fantastisk gøy, men er artig å ha vært med på. Personlig synes jeg prosjektet burde fått navnet Heal the bae. Bae som i "before anyone else", for stranda er virkelig herlig her nede!

  • 2

    Nå er første skoleuke på college offisielt overstått. Woho! Hvis noen finner ett stk. utslitt student under sofaen sin, så ikke få panikk. For selv om disse fire dagene (det stemmer, langhelg!) har vært noen av de mest spennende jeg har opplevd, har de også vært noen av de mest slitsomme. Som dere vet starter vi ikke spesielt tidlig om morgenen, men dagene er ekstremt lange. Jeg pleide å klage da vi sluttet 15.10 på vgs, nå er jeg glad om vi får gå hjem før klokken har slått 18.00. Collegets sære teknikk for å kompansere for dette er lange pauser i løpet av dagen, av den typen som er for kort til å dra hjem og for lang til å bare sitte der. Dette resulterer i lekser. Ugh. Jeg har vel en vag aneelse om at vi kommer til å sette mer pris på dem etterhvert. Frem til det blir absoultt nødvendig å gjøre noe fornuftig blir det soling. Ok da, så har vi det ikke så ille.


    Inspirational qoutes er overalt på campus #FollowYourDreams


    Dette er ikke den verste utsikten å ha i lunsjpausen.

    Men nå skal det sies at vi ikke bare sitter stille hele dagen og venter på at tiden skal gå. Vgs er stedet hvor de fleste sukker og gjerne legger seg ned på bakken bare ordet gym nevnes. Nevner du lab hours til PT-studentene her nede er de mest negative reaksjonene "seriøst, jeg trenger flere teningstopper " og "joggeskoene mine stinker". Med kombinasjonen av PT-kurs og aktive timer skjønner jeg ikke noe hvis jeg kommer hjem i dårligere form enn jeg kom i. Kan dere tenke dere hvor herlig det er å få hobbyen sin i lekse? Jepp.

    Nå har jeg forresten skrevet min første innlevering, og jeg er spent på hva tilbakemeldingen blir. Jeg kan berolige dere med at jeg ikke prøver å være morsom i skoletekster, og hvis hun ikke skjønner de få vitesene jeg ikke klarte å la være å skrive skylder jeg bare på at jeg er norsk. Lærerne ler litt litt for seg selv hver gang de drar frem den norske oppropslisten, gateway-klanen er altid en utfording! Vi ler enda høyere i det de prøver å uttale de norske navnene. Når det kommer til språket har det ikke vært noen utfording i de fleste fag, men anatomien er temmelig kaotisk. Jeg vet ihvertfall at jeg ikke skal studere hjernekirurgi på engelsk i fremtiden for å si det sånn. Men det er ikke noe stort tap, jeg tror ingen ville stolt på meg med en skalpell uansett.


    Jeg trodde jeg var lei buss da jeg sluttet på jobb i sommer, men neida.. Oh, the joy!

    Denne helgen skal nytes til det fulleste! Langhelgen er også ekstra lang denne gangen grunnet Labor Day, og for å sitere en medstudent: det har ingen som skal føde!

  • 2

    I går var det første skoledag, og vi fikk en smakebit på hvordan mandager og onsdager fremmover kommer til å se ut. Timeplanen for tirsdager og torsdager fikk vi tastet ut i dag, og halleluja, så bra de dagene kommer til å bli! Jeg elsker disse dagene fordi a) vi starter klokken 2 (!!), b) vi har bare to fag disse dagene og c) begge lærerne kunne godt hatt en suksessfulle karriere innenfor komedie. Vi lider ikke.


    Klasserommet vi har timene er superamerikansk med pult og stol i ett.

    Den første timen er Introduction to Physical Exercise. Professoren er også trener for SMC sitt svømmelag, og brukte 95% av tiden på å fortelle historier og utdannelsen sin. Det gikk ekstremt sakte til tider, men det hjelp at han hoppet litt rundt og demonstrate alt fra svømmetak til løping.  I motsatning til de andre klassene var dette en ekstrem myk start, det manglet bare godteri og høytlesning. Film kunne også vært et aternativ, men det skal vi gjøre på torsdagen. Professoren er tydeligvis også over gjennomsnittlig glad i å gi A'er og B'er, så dette lover godt.

    Time nummer to er Introduction to kinesology med skolens basketballcoach. Han her har definitivt ikke peiling på hva han driver med, men morsom er han ihvertfall! Denne klassen kommer nok til å bli stand-up med innslag av litt fagord her og der. Jeg er rimelig sikker på at professoren har like lite lyst til å være der som elevene. Allerede nå vet vi om tre dager det ikke blir undervisning, og når basketballsesongen hans kommer igang blir det enda flere. Jeg har alltid hatt useriøse gymlærere, så det blir spennende å se om han her er enda verre. Nettop det pleide å irritere meg skikkelig, men jeg har en følelse av at det i dette tilfellet kan bli kjempegøy.


    Starbucks er en nødvendighet for utslitte studenter, gjerne åtte kopper om dagen.


    Bildet er elendig, men kantinen på min gamle VGS kan bare gå og legge seg.

    Alt i alt er jeg veldig fornøyd med skolen til nå. Det er fascinerende hvor stor forskjell det er på de ulike professorene og ikke minst hva som skal til for å gjøre det bra i fagene. Jeg kommer fortsatt ikke over hvor gøy skole er når jeg faktisk lærer noe som interesserer meg. Jeg regnet med at jeg kom til å like å studere til å bli personlig trener, men dette går over all forventning. For all del, det er harde fag og alt er på engelsk, men samtidig er det utrolig spennende. Det blir sikkert litt anderledes når vi kommer mer inn i hverdagsrutinen og alt ikke er så nytt lenger. Alt jeg vet er at jeg uten tvil ser fram til at dette faktisk skal være livet mitt i de neste fire månedene!


    Føler meg så proff med en gang jeg bruker akademiske artikler og ikke minst highlighter.

  • 3

    Lokal tid: 23.54

    Jeg har gledet meg til denne dagen siden januar, og den levde helt klart opp til forvantningene! Én ting er å flytte hjemmefra, en annen er å begynne på universitet i et helt nytt land (dere kan jo gjette hvem som allerede har bokmerket Google Translate). Til nå har jeg vært her i nesten to uker aka 12 dager med litt forsinket sommerferie. Tiden har blitt brukt til å utforske området og ikke minst innse at hey, jeg bor faktisk i California!

    Vel, nå er det tilbake til virkeligheten. Det var en gang 30 forvirrede nordmenn som møtte opp på Santa Monica College en mandags morgen. Heldigvis startet vi ikke så tidlig, for 30 forvirrede og søvndepriverte nordmenn blir litt i meste laget. Vi har jo allerede sett campus, men jeg skal innrømme at det var noe ganske annet når den var full av folk. Alle slags folk! Det er utrolig hvor mye rare mennesker det er mulig å press inn på at lite område. Som people-watching-entusiast kan dere tro jeg koste meg!


    Så mye folk, men så få kjekke gutter. Jeg satser på at de kjekkeste befinner seg i tirsdagsklassene mine.


    Fyren i olaskjorte var også med på to andre bilder jeg tok forskjellige stader på campus. Han finner det sikkert veldig underholdende med "that weirdo taking pictures all over the place"


    Det tok meg fire timer å innse at det rimer.

    I dag og hver mandag og onsdag remover skal vi PT-studentene ha tre klasser. Dagen starter med Introduction to Nutrition, en klasse som tar for seg diverse næringsstoffer og hvordan kroppen blir påvirket av det vi spiser. Professoren er en koselig dame i 30-årene som gjør et tappert forsøk på å gjøre faget interessant. Hun virker som den mest normale av professorene så langt, så det lover godt!


    Nutritionklasserommet. Legg merke til stikkontaktene i bordene, her blir det nok tilbrakt mange timer med candy crush.

    Senere på dagen har vi Achiving lifetime fitness med Coach Carlsten. Hun er totalt laid-back og vet vel ikke helt hva hun driver med. Av en eller annen grunn liker hun å ha undervisning med lyset av og la oss gå 40 minutter før tiden. Med henne skal vi også ha en del praktisk undervisning, og jeg føler på meg at deler av det kommer til å være i rettning av la oss gå en tur eller allsang. Hun er litt artig, og det er mulig hun kommer til å bli mer forvirret elev enn lærer. 


    Dette var etter Coach skrudde på lyset, hun innså at det kan være en fordel å faktisk se hva man skriver.

    Tredje og siste time for dagen er Sports injuries med verdens skumleste mann. Take a syllabus, sit down and shut up! Alle satt veldig stille den timen, og det var ikke kun fordi stolene knirket ekstremt høyt. Folk var i direkte sjokk. Vel, bortsett fra én. Hun sovnet. Da professoren sparket i stolen hennes og begynte å rope ble vi en smule lettet, hun hadde ihvertfall ikke dødd av skrekk slik flere fryktet. Som nevnt tidligere har jeg gjort litt reseach rundt professorene, og folk er overraskende fornøyde med dette skremmende mennesket. Han er ihvertfall straight forward, det skal han ha! Og som dere sikkert har gjettet dere til på dette tidspunktet.. Nei, jeg turte ikke å ta bilde i hans time.


    Kantina, jeg kommer ikke over ansiktsuttrykket til han fyren. "Who are you and what do you want with my sandwich?!?!"


    Det irriterer meg at jeg ikke har bra nok mobilkamera til å få zoomet ordentlig inn på de fotballguttene som trente, det er sikkert der alle de kjekke tilbringer mandagen,

    I morgen er det en ny dag, med nye (og sikkert enda særere) professorer, og inntil da skal jeg vær flink og gjøre leksene mine. Intuisjonen min sier nemlig at den skumle Sports Injuries professoren kommer for å spiser meg om natten hvis jeg ikke gjør som han sier. Hjelp og god natt.

  • 0

    Jeg vet selv veldig godt hvordan det er å dra seg opp av sofaen og snøre på joggeskoene. Det å komme seg ut døra er faktisk den vanskeligste delen for min del! Vel, det pleide å være det. Her i Santa Monica er det fantastiske treningsmuligheter, og med idylliske omgivelser overalt er det ikke så ille alikevel. Jeg har valgt å kutte utmedlemsskapet på treningsstudioet som opprinnelig var planen, og satser heller på å få unnagjort all trening på/langs stranden. Hallo, det er ikke hver dag man har muligheten til å gå 5 minutter og komme til stranden! Det å løpe langs vannet er noe av det jeg elsker aller mest i løpssammenheng, så disse 4 månedene skal nytes til det fulleste. Slik ser utsikten ut, pg det er før man kommer ned på stranden:



    Styrketrening der nede er ikke en dårlig ide det heller! Nå sitter jeg forsåvidt her med sand i håret på tross av to hårvasker, men likevel.. litt må man ofre! Det er obligatorisk å ha yogamatte for PT-studentene, og de $10 skal jeg få mest mulig ut av. Jo, også føler man seg litt kul på vei ned til styrkeøkten med yogamatte og drikkeflaske, lever virkelig LA-livsstilen! Det eneste jeg skal innrøme at jeg savner litt er tilgangen til vekter og diverse utstyr, men man kommer langt med egen kroppsvekt også. Jeg vil heller ha solnedgang enn kettlebells.


    Solbrente og sandete ben - sånn ser jeg ut 90% av tiden.


    aesthetic (ikke egentlig, men jeg skal ha for forsøket)


    Se, jeg trente faktisk, det var ikke bare en mislykket photo shoot

    Men nå er det straks klart for første skoledag, og jeg har planer om å ihvertfall ikke se like ille ut som på trening. Wish me luck!

  • 0

    Lokal tid: 19.37

    Eller Batwoman. Kall det det hva du vil. I forbindelse med at Batman fylte 75 år var det mer enn nok av utstillinger på Warner Brothers Studio som var relatert til filmen! Jeg har aldri vært den største batmanfanen, men det var definitivt kult å se utstyret de brukte i de populære filmene. Batmobilen og de andre kjøretøyene som var utstilt er faktisk fult kjørbare! Jeg skal innrømme at jeg beundrer viljestyrken til de største fansene - hadde det for eksempel vært en kjørbar flyvende bil ala i Harry Potter hadde den (og jeg) fort blitt borte på magisk (get it?) vis. 


    Se opp for denne i fremtiden, kanskje jeg kommer til et sted nær deg.


    Jeg liker å leke modell.


    Jeg har en følelse av at tilfeldige folk har det som hobby å bli med på bildene mine.


    Kjører i kveld, ring 1800-jeg-har-finere-bil-enn-deg

     

  • 1

    Lokal tid: 18.55

    Som den store tv-serie-nerden jeg er, var det å komme til Warner Brothers en drøm som gikk i oppfyllelse! *danser rundt* *tryner* Ups *reiser meg opp igjen og fortsetter*

    Turen var en field trip med Santa Monica College. Vel, i praksis ville det si den faste Gateway-gjengen pluss en represantant fra skolen (en artig type som var enda mer engasjert enn meg). Dagen startet tidlig, noe som har resultert i at jeg nå ligger halvdød på sengen og ikke har helt peiling på hva jeg skriver. Please bear with me. Etter 40 minutter med buss var vi framme ved studioet. Der ble vi delt inn i grupper og ble kjørt rundt på guidet tur i forvokste golfbiler. 


    Obligatorisk bilde å ha med - jeg kan fortsatt ikke tro at jeg faktisk har vært der!


    Forestill deg roadtrip i den her!

    Settet til Pretty Little Liars var et av høydepunktene! Herregud - jeg har vært på samme sted som Shay Michel og Ashly Bezon! Jo, og Keegan Allen da, min (hva blir det.. 3.?!) fremtidige ektemann. Vi fikk se de viktigste stedene i serien, så nå anser jeg meg selv som en del av skuespillerteamet. 



    Rosewood - byen, kirken, Bakgården til Spencer og Rosewood high.

    Resten av turen bestod av mye forskjellig, blant annet rekvisittlageret til diverse serier, den kjente friendssofaen og en smakebit på kule spesialeffekter.


    Altså, hvis noen tilbyr meg presidentjobben takker jeg ikke nei. Just sayin'.


    Snartur til New York.


    Bare slapper av litt mens vi venter på Joey, Chandler, Ross, Monica, Rachel og Phoebe.


    Krympemedisin, ingen annen logisk forklaring.


    Øver til jeg skal motta min første Academy Award, så nå er jeg klar!

    Fortvil ikke, det stopper ikke der! Harry Potter og Batman stikker innom bloggen senere, så ta fram tryllestaven og sett dere i Batmobilen - har blir det show!

  • 0

    Lokal tid: 22.10

    Jeg har en følelse av at bare flere og flere av overskrftene mine ender opp med å være engelske. Ups.

    Store deler av dagen i dag ble tilbrakt på stranden. Sjokk. Jeg regner med at folk begynner å bli lei av å se bilder derfra, så jeg tenkte heller å fortelle om morgenen i dag. Det var kanskje, muigens KJEMPESPENNENDE! Vi besøkte melig skolen for første gang! Santa Monica College har en flott campus som vi fikk omvisning på, i tillegg til at vi var på informasjonsseminar. Det var mildt sagt spennende, og jeg gleder meg så mye til skolen starter at det begynner å bli flaut.











    Noe av det aller mest spennende etter min mening, var å få timeplanen for høsten (se bildet under). Som dere ser varer ikke hver klasse så altfor lenge, og vi har fri hver fredag. Yeay! De langhelgene tror jeg vi kommer til å trenge, for professorene (iiip, elsker det faktum at jeg faktisk er student og lærerene er professorer. Nerd.) krever mye innsats. Vi skal ha timene blandet med amerikanske og andre internasjonale studenter, så da det jo være noen kjekkaser der! *dukker ned bak en busk og tar frem kikkerten*

    Vi har ingen klasser som er ekstremt tidlig på morgenen eller sent på kvelden AKA happy Frida. Altså, for min del kunne vi gjerne startet klokken 08.00AM, men jeg har en følelse av at jeg ville endt opp med å se ut som et troll på de dagene. Ikke glem kjekke-gutter-delen. Jeg har gjort litt reseach på professorene, og rate my professor har bare positive ting å si. Her har nemlig elevene som har hatt dem tidligere skrevet om erfaringene og inntrykkene de har. "Best professor ever, easiest A I've ever gotten!". Kjempebra, men det blir kleint hvis jeg ikke gjør det bra. 


    Én ting er å se det på papir, en annen er å faktisk være i klassene. 


    Dette bildet tok jeg kun med fordi 1) herregud, jeg er offisielt en collegestudent og 2) håret mitt bekrefter troll-teorien beskrevet lenger opp i innlegget.

  • 2

    Lokal tid: 22.32

    I dag har jeg vært i USA i akkurat én uke, og jeg kan ikke annet enn å smile! Jeg vet det er mange, spesielt hjemme i Norge, som har gruet seg til å begynne på skolen etter ferien. Gjet hvem som fremdeles har ferie! Til nå har vi hverken hatt noen faste rutiner eller visst med sikkerhet hvilken ukedag det har vært. Vel, på mandag begynner skolen og studiene for fult. Fy søren som jeg gleder meg! Da jeg var yngre kom jeg altid til et punkt på sommeren hvor jeg var temmelig klar for å komme tilbake til "lekser" og skolevenninner. Gang den følelsen der med 40 og vi begynner å nærme oss det jeg føler nå. For all del, fri i Santa Monica er fantastisk, men college blir vanvittig spennende.

    Jeg vet det kommer til å kreve stor arbeidsinnsats, men pft. Når jeg overlevde fysikk 2 kan jeg overleve alt! Det beste er at jeg kommer til å ha slike dager som i dag til å holde meg gående. Vi bor 5 minutter unna stranda, mitt klare favorittsted! Det er noe med å vandre rett ut av leiligheten og komme til et sted du kan koble ut fullstandig og glemme hver eneste lille bekymring. Jeg har en følelse av at det kommer til å være en veldig brun (les: rød) og happy Frida som lander i Norge om 4 måneder!


    Det er ekstra gøy å poste sånne bilder når det regner i Norge.




    Tivoliet på Pieren. Strandturen blir enda mer underholdene når man har sære, høylytte mennesker å se på.


    Jeg tror jeg er enda mer turist enn turistene, og jeg bor her.


    Pieren er det perfekte stedet for people watching.


    Limonade på stranda, topper du dette på en onsdag er du god.


    Jeg følte for å avslutte innlegget med en klein selfie.

    I morgen går turen til Santa Monica College (SMC), hvor vi skal på introseminar og få se skolen for første gang. Denne tomaten er mer enn klar!

  • 5

    Lokal tid: 21.30 

    Gårsdagen brukte vi til å sykle langs Venice Beach, og i dag opplevde vi den på nært hold.

    Vanligvis er Californiaværet en drøm, med sol og skyfri himmel fra 12-tiden og utover. I dag derimot, var det overskyet store deler av dagen. Det begynte faktisk å regne litt! Hæ? Nah, skjønner ikke helt jeg heller. MEN som de positive og eventyrlystene jentene vi er, gjorde vi det beste ut av det.

    Å se Venice Beach på nært hold var helt klart en annen opplevelse enn å bare følge sykkelveien langs stranda. Det er fascinerende hvor ulike Santa Monica og Venice Beach er med tanke på at de bare ligger noen kilometer unna hverandre. Venice er... vel, det er enda mer syden enn syden selv. Det krydde av I love California-ting og flip-floppere, i tillegg til ting folk hadde laget selv og solgte (ehh.. prøvde å selge) i bodene sine. 


    Etter å ha gått langt om lenge og lenger enn langt kom vi til Santa Monica Pier. Den er 5 minutter unna leiligheten. Jeg var trøtt, ok?


    Her gikk vi og sprekingene. Nei, vent, vi er jo sprekingene!


    Dette stedet er så idyllisk. Trikset for å ikke ødelegge bildet er å ha på solbriller.


    Flashback til Sunny Beach, Bulgaria. De snakker litt bedre engelsk her, da.


    Special price for you my friend!! *creepy, tannløst smil*


    Prøver å skjule at håret mitt ser ut som en sau.


    Ups, det funket ikke.


    Stilig kunst. Nei, ikke se på meg! Veggen!


    Vi malte dette selv altså, lover.


    Gatekunsten passer så godt inn i Venice. Sær, men unik og sjarmerende. Nå må jeg stoppe før det blir altfor dypt her.

    Det aller morsomste med Venice er menneskene. Det er utrolig mye teit folk driver med, alt fra stand-up midt i gata til å ta på hunden sin rosa bikini for å tjene penger. What? Ikke spør. Hele stedet er kjent for å være litt "freak show", så underholdene var det ihvertfall! 


    Her kan man betale for å komme inn å se "spesielle" mennesker. Jeg sier som vinduene: ???


    Jeg synes sjeldent at gatesow er bra, men disse var noe av det bedre (mye fordi de hverken sang eller innbilte seg at de kunne spille instumenter)


    Vi måtte jo ta en tur innom hippiestrøket! Hvis ikke gingerbread Court  setter opp en stor papperkakemannfigur i jula synes jeg de bare kan legge ned.


    Min reggae-glade romkammerat var mildt sagt happy da vi kom over denne råe butikken.


    Vi har det ikke så ille her, da.



  • 1

    Lokal tid: 00.03

    Det er helt klart mange mennesker som har besøkt Venice Beach. Men hvor mange kan si at de syklet dit på tandemsykkel?

    Det stemmer, og vi kom oss ut av det i livet. Jeg har alltid forestilt meg at tandemsykkel er vanskelig, og forventet vel egentlig å komme hjem fra denne dagen med minst fem blåmerker og fjorten skrubbsår. Men neida. Jeg liker å tro at vi har talent. Mesteparten av veien syklet vi langs stranden, hvor vi kanskje kanskje diskuterte de kjekke joggerne høylytt på norsk. Ting høres kanskje bedre ut på engelsk, men det er himla gøy å snakke norsk rundt uvitende amerikanere.


    Jeg har fortsatt ikke kommet helt over at vi ikke veltet.


    Mennesker som tar en planke med hjul litt vel seriøst.

    Etter at vi hadde syklet et stykke var vi nødt til å sykle opp på veien. Bilveien. Når du er fire jenter på to sykler som skal være synkroniserte konstant har det potensiale til å bli temmelig hektisk. Start og stopp var den vanskeligste delen på tandemsykkel. Det var sikkert med den tanken i bakhodet myndighetene la inn overdrevent mange stoppskilt. Koselig. Men vi klarte da å komme oss helskinnet både frem og tilbake. Vi valgte å stoppe og snu da vi kom til Marina del Ray, et kjent havneområde. Som de late PT-studentene vi er (??) satte vi snuta hjemover og spiste en gigantisk burger. Min indre amerikaner storkoste seg.


    Marina del Ray, han duden der har ingen anelse om at han er på bloggen min og dermed superkjendis.


    Havneområdet var nydelig. Kjøp deg et hus langs vannet der og finn fram sjokoladen, så kommer jeg med en gang.


    Så. Utrolig. Mett.

    Resten av dagen gikk med til diverse nødvendig skolestartshopping. Dette høres for de fleste temmelig dølt ut, men jeg synes det var et eventyr i seg selv bare å velge mellom blå og rosa yogamatte. Nerd. Trøtt nerd. Natta.

  • 4

    Gjett hvem som hadde med digitalkamera på sightseeing, men likevel tok bilder med mobilen! Ikke spør. Nok bilder ble det ihvertfall! Vi var innom blant annet Bel Air, UCLA, Sunset Boulevard og andre severdigheter, så her her er det mange blogginlegg å se frem til!

    Og i dag er det selveste Hollywood jeg skal ta dere med til! Jeg har hatt lyst til å besøke stedet så lenge jeg kan huske, så dagens utflukt var midt i blinken! Vi gatewaystudentene reiste nemlig på sightseeing tur med buss og opplevde det verdenskjente området. Turguiden vår var en artig type med ambisjoner om å gifte seg med Katy Perry og flytte inn på mantionen hennes. Han fikk også lagt inn litt sang i det han fortalte oss, og var minst var han like gira som oss når det kom til den høye sannsynligheten for å treffe på kjendiser. "Try to look at the people inside the expensive cars!!"


    Ingen tvil, de kule kidza sitter bakerst.


    Dette stedet har seriøst road trip-potensiale.


    Mine tapre forsøk på å ta bilde av det kjente Hollywoodskiltet. Jeg er faktisk ganske imponert av egen innsats, det er jo nesten så man kan se skiltet!


    Det er ihvertfall ingen tvil om hvor vi var.


    Jeg blir mentalt fire år igjen på under 0.5 sekunder.


    Se på alle disse menneskene som kommer til å bli skuffet når de innser at jeg ikke har fått stjerne på Walk of Fame enda. De er nok fortsatt på desperat leting. Stakkars.


    Hvorfor er sjernene er opp-ned? Hvem er Alan Jackson? Er det bena til Spiderman? Pft, ikke spør.


    Vi klarte å riste av oss mesteparten av paparatsiene, men noen måtte vi jo slippe til.



    Hva er vel et turistområde uten gavebutikk?


    Rettelse: Hva er vel et turistområde uten gavebutikk med Elvisstatue og en matchende bil?

    Resten av bildene og opplevelsene kommer senere, og hvis ventetiden skulle bli for lang er det bare å tenke på hvor deilig jeg har det på stranden mens dere selv er på skole/jobb. #BareHyggelig

  • 4

    Skrevet 18.50 & postet 22:20 lokal tid

    Det sies at alle gode ting er tre, og jeg er i dette tilfellet fullstendig enig! På den tredje dagen min her i L.A. ble det nemlig bading og standkos!

    MEN aller først skjedde det noe helt sinnsykt som jeg fortsatt ikke har kommet helt over. Da vi var på vei ned til stranden så vi ingen ringere enn Tyler Posey som satt og spiste frokost med en annen skuespiller (hun var fra the Originals). Og ikke bare vi han... HAN VINKET TIL OSS!! Desverre fikk vi ikke tatt bilde med han. *ett minutts stillhet for det* Tyler spiller i MTV-serien Teen Wolf sammen med Dylan O'Brien. De to er også bestevenner utenfor settet, så i og med at jeg nå har "møtt" Tyler liker jeg å tro at jeg er ett steg nærmere å gifte meg med Dylan!


    Her er de to kjekkasene, Dylan AKA fremtidge ektamann til venstre og Tyler AKA ny bestevenn til høyre
    //Bilde hentet fra People's Choice/

    Det er noe med Santa Monica-ere (ehh..)  og volleyball. Langs stranden er det haugevis av nett og masse folk som spiller. Vi gatewaystudentene møttes for å spille i dag, og det ga absolutt mersmak! Vi spilte leilighet mot leilighet, og det gikk faktisk bra. Vel, ihvertfall etterhvert. Starten var litt.. ehh.. vi skylder på at vi ikke hadde spilt på en stund.


    Spill på banen og soling på sidelinja - her skal hvert minutt nytes.

    Etterhvert fikk vi oss også noen "nye venner" som ble med å spilte, nemlig to uteliggere som selv var bombesikre på at de var proffesjonelle volleyballspillere. Ehhh.. God underholdning var det ihvertfall! Senere på dagen var det klart for sol og bading. Vannet var ikke stort varmere enn i Norge om sommeren, men det var utrolig deilig! Det var også en del bølger, så det ble mer skriking og latter enn faktiske samtaler i vannet. Litt soling ble det også tid til.


    Livet er herlig, og ingen kan overbevise meg om noe annet.

     Jeg er mer enn klar for å bli brun og fin, men sånn situasjonen er nå ser jeg ut som en hummer på to ben. Nå er det shoppingtid, dere kan jo gjette hvem som skal hamstre aftersun og Aloe Vera for harde livet.

  • 2

    Lokal tid: 07.32

    Dagen i går tilbrakte vi med å surre rundt I Santa Monica og bli bedre kjent med området. Gateway arrangerte nemlig rebusløp med oppgaver rundt i området, noe som resulterte i mange kleine selfies. Vi ble inndelt i grupper og klare til å vinne. Ehh.. vi prøvde.


    Her står vi utenfor treningssenteret vårt. Man ser hverken logoen eller hva som er på innsiden, og ikke fikk alle med seg at vi tok bilde heller. Vellykket.


    Utenfor Whole Foods, noe som passer for min kjærlighet for sunn mat og ikke minst butikker.


    Etter å ha lastet opp dette bildet fikk jeg en åpenbaring om hvor blek jeg er, men jeg trøster med med at etter 4 måneder i LA kan jeg ihvertfall ikke bli mindre brun.


    Dette er det kjente stedet fra Forest Gump filmen, men let's face it, vi er jo den virkelige severdigheten her.


    Dette er toppen av et utsiktspunkt ikke så langt unna stranden, legg merke tli pieren i bakgrunnen.


    Denne bussen er det bare å lære seg å elske, den kommer til å bli flittig brukt fram og tilbake til skolen.


    Og der er selveste bussen, litt star struck, da.


    Dette er en del av den berømte Muscle Beach, så vi liker å tro at vi passer veldig godt inn. Ikke spør hva vi driver med på bildet, ingen vet.

    Nå var jo dette en konkurranse, men vi var ikke i nærheten av å vinne. Det var om å gjøre å komme fortest mulig tilbake etter å ha vært på alle stedene og tatt bilde. Gadd vi å løpe? Nei. Men fikk vi kule bilder? Ja. Akkurat, prioriteringer.

  • 2

    På et eller annet merkelig vis er døynrytmen min her mye bedre enn den jeg pleide å ha i Norge. I dag voknet jeg klokken 6 AM og fikk unnagjort både en handletur og joggetur på stranda før klokken var blitt 6 AM. Hvem skulle tro at jeg skulle bli morgenfugl? Vel, ulempen er at jeg slokner helt før 9AM. Dette medfører at blogginnleggene stort sett er skrevet i halvsøvne, gjerne med innslag av litt engelske ord og muligens litt tysk.

    Uansett, det utrolig deilig med litt ekstra tid og energi på morgenkvisten! Resultatet ble en herlig morgenøkt langs stranden her i Santa Monica.


    Jeg følte meg ekstremt sporty da jeg løp forbi speedwalkerene.


    Kan akkurat ikke klage på utsikten!

    Det er kjempedeilig at denne delen av LA er så flat, det finnes omtrent ikke en oppoverbakke. Dette tenkte jeg faktisk på mens jeg løp, og noen minutter senere kom jeg til denne herligheten:


    SÅ. MANGE. TRAPPETRINN.

    Som fremtidig personlig trener hadde det vært usporty å løpe forbi, så her ble det intervaller. Jeg døde. Nesten. Men utsikten på toppen er jo mildt sagt ikke så ille.


    Instagramverdig.

    Morgenjoggeturer er herkige, spesielt de hvor det er så tidlig at jeg ikke helt selv skjønner hva jeg driver med. Nå har vi forresten også meldt oss inn på treningsstudio her nede, så ta frem gulrøtter og gjør dere klare for mange sportye innlegg framover.

  • 2

    Lokal tid: 22.07

    Ikke få panikk pga overskriften, det var ikke jeg som sang! Hvem det var som faktisk opptrådte fikk jeg aldri med meg. Taper. 

    Jeg har fortsatt ikke helt innsett at jeg faktisk bor på dette fantastiske stedet, Som turister med jetlag har vi tilbrakt dagen med å surre rundt i butikker og dra frem movilkalkulatoren hvert tredje minutt. Første dag som LA-er (nytt favorittord) er vel overstått, og det føles ærlig talt som å leve i en feriedrøm. Palmene, stranda, butikkene og ikke minst folkelivet!

    På kvelden, da jeg kom på fenomenet "ta bilder", møttes alle Gatewaystudentene for å se på konsert på Santa Monica Pier i fellesskap. Mange tusener av mennesker fra området samlet seg nede på stranden med pledd, mat og drikke. Av en aller annen grunn bestod de flestes meny av ost og kjeks, så moteriktige som vi er slang vi oss med på trenden!


    Sofistikerte (merk dere plastknivene og mangel på tallerken) unge damer.


     Etterhvert satt folk omtrent oppå hverandre, her bygger nærmiljøet nærkontakt på høyt nivå. (see what I did there? Ikke jeg heller)


    Et klassisk bilde av den kjente pieren, nå bare i enda dårligere kvalitet. Woho.


    Jepp, glowsticks er fortsatt like gøy som da vi var sju år.

    I morgen er det klart for rebusløp AKA konkurranse AKA jeg skal vinne. Dermed er skjønnhetssøvnen min ekstra viktig for øyeblikket, peace out.

  • 4

    Bare tanken på å flytte hjemmefra er uvant, men til USA? Sykt. I og med at plassen i kofferten er veldig begrenset hadde jeg ikke med meg all verden med ting, så jeg er allerde ferdig innflyttet og klart til å begynne å leve som en ekte amerikaner. Vi er 5 norske jenter som deler leilighet, og noe sier med at vi kommer til å ha det veldig gøy fremover. Ett ord: allsang.

    Lurer du på hvordan leiligheten ser ut? Åpne IKEA-katalogen! Som den flinke fotografen jeg (liker å innbile meg at jeg) er, tenkte jeg å vise dere hvordan denne herligheten ser ut! Lær dere forresten å elske mobilbilder


    Trenger jeg egentlig bildetekst for å forklare at dette er stuen?


    Her kan vi ihvertfall prøve å lage litt mat. På den andre siden finnes det maaange fine restauranter her, da..


    Soverommet. Ja, sombrero er et fullverdig vindusdekor.


    Mangel på hengere fører til kreative løsninger.


    Måtte ta bilde når det faktisk så bra ut.


    Badet, med badekar/dusj som vises i refleksjonen i speilet så jeg slipper å ta enda flere bilder.

    Og sist men ikke minst... regnskogen!! Hæ? Denne miniatyrvarianten finnes i midten av leilighetskomplekset!


    #eksotisk

     

     

  • 5

    Gjett hvem som akkurat har overlevd 11 timer på flyet! Det var et vilt og eksotisk eventyr (ehh..?) fra start til slutt.. La oss starte fra begynnelsen, så skal dere få være med på reisen, minutt for minutt. Wow, det er mange minutter, det!


    Dette bildet er vekstremt informativt, for folk har jo aldri sett et fly før.

    13.45: Hvorfor sitte ved vinduet eller ved midtgangen når jeg kan sitte inneklemt melom to ukjente mennesker?

    13.50: Åpner min 60-pakk med tyggis. Snakk om å være godt forbredt! Tyggegummi er ikke bare smart mot dotter i ørense, men også en genial icebreaker.

    14.00: Vi er dessverre tjue minutter forsinket - wow, for et sjokk

    14.15:  Hører på musikk og Thinking out loud av Ed Sheeran kommer på. La oss være ærlig her, det  er umulig å ikke stirre tankefult ut i lufta (selv om jeg gjerne skulle hatt et vindu) og innbile seg at man er i en film. Da passer det jo at jeg skal til Hollywood, karriere kommer til å ta av når som helst nå.

    14.50: Åhh, jeg burde tatt bilde ut av flyvinduet (hvis jeg hadde hatt et!!), det hadde nok doblet følgertallet mitt på instagram! Da får jeg.. skal vi se.. åtte stykker!! Haha, slå den Katy Perry!

    15,00: Hvorfor blir jeg altid sulten etter 2 sekunder på fly? Åhh, jeg savner melkesjokolade allerede!

    15.20: Herregud, de er synske! MAT!!


    Det smakete faktisk... *dramatisk kunstpause*  ... GODT! Hvordan??

    16.17: Jeg kommer til konklusjonen at det er fysisk umulig å bevege seg rundt i et fly uten å få følelsen av å gå på en catwalk. Glem moteuka i Paris, det er den i lufta over Island som er inn nå!

    16.30: Hva mener du med "glem det"??? Jeg satte musikken min på pause for deg!

    17.03: Uuu, skjermen på seteryggen forran meg har fancy kartgreie!


    Her er forresten høstens fresh hårmodeller med på bildet.

     18.09: Å drikke 2 liter vann er sunt for kropp, men ikke sjel. Ihvertfall ikke damen ved siden av meg sin, i det jeg hopper over henne hver halvtime for å gå på do. 

    18.13: Det er offisielt, jeg elsker dette flyet. De har fluffy såpe! Mange kjenner kanskje denne herligheten som håndskum, men fluffy såpe er et eksepsjonelt mye bedre uttrykk.

    18.30: Jeg skal ikke se på klokka før det har gått minst 1 time!
    18.32: Jeg starter nå.
    18.34: Obs. Nå.
    18.50: Hvordan kan jeg vite når det har gått en time når jeg ikke ser på klokken? Best å skjekke sånn i tilfelle!

    19.34: Prøver å være en sofistikert ung dame som leser bok på flyet.

    19.47: Hvem prøver jeg å lure? Jeg er omtrent like sofistikert som Charter-Svein.

    19.49: Wow, jeg har nok tid til å faktisk skrive en bok. Det har jeg forresten altid hatt lyst til, men prosessen er altid den samme. Den er som følgende:
    1) Åpner et dokument i word   2) Stirrer på det blanke dokumentet   3) Skriver en setning   4) Neii, det virker teit... visker det ut   5) Lukker dokumentet og satser på at ingen fikk det med seg

    20.00: Fargekoder appene på telefonen min BILDE

    20.16; Åhhh, mer mat!


    Elsker hvordan maten kom i den røde gaveposen. Dette måltidet var en sann gave! (get it?)

    20.48: browser mellom 4 forskjellige mobilspill, men gir opp når jeg innser at jeg er like dårlig i alle

    21.04: Gutten på 6-7 år på raden ved siden av spiller et eller annet fancy spill på ipaden sin. Hva søren heter det, jeg vil også spille det!! Og ja, jeg er for klein til å spørre.

    22.57: Hvorfor sove når jeg kan følge med på samtalen til de to pensjonistene på den andre siden av midtgangen. Vi unge har mye å lære av de litt eldre, i dette tilfellet at tykkelsen på strikkepinnene er avgjørende for hvordan sokkene blir seende ut til slutt.

    23.00: Åhh, jeg savner sengen min!

    23.15: Sudokutime! Hva mener du med "lett"?? Satser på at ingen fikk med seg at jeg brukte 40 minutter.

    23.24: Hvordan er det fysisk mulig å gleme antibac???

    23.29: Glem alderdom, jeg kommer til å dø av dotter i ørene!

    23.41: Bena mine sover.. Bra ihvertfall noen deler av med ikke lider avekstrem søvnmangel

    00.25: Halvsover og konsentrerer meg om å ikke ubevisst bruke den middelsldrene mannen ved siden av meg som pute

    00.32: sminken er nå så gnidd utover at jeg er redd for å skremme medpassasjerene mine

    Og som om ikke dette er nok, innebar turen også et delvis maraton av friends og The Big Bang Theory, pluss to filmer. Alt i alt synes jeg flighten gikk veldig fort, og før jeg visste ordet av det satt jeg i stua i min nye leilighet med fire herlige roomies.

  • 6

    Jeg deler bloggen på facebook og rømmer landet på samme dag. Tilfeldig? Nei. Ses til jul a'


    Near, far, wherever you are


    Det er offisielt, vi klarer aldri å se i kameraet samtidig.

    NB: Jeg lover at bildekvaliteten framover blir bedre, for det er ihvertfall ikke fysisk mulig at den blir verre.





  • 19

    Det var en mørk og stormfull aften. Klokken hadde akkuratt slått tolv og regnet pisket mot ruten. Plutselig skjedde det noe som skulle forandre livet mitt for alltid. Ok da, så var det en snøværsdag. Og klokka var nærmere fem. Uansett. Poenget er at ideen om å bli personlig trener kom ut av det blå. For et halvt år siden hadde jeg ingen anelse om hva jeg ville, nå letter flyet til mitt nye liv om tre dager.

    Jeg har alltid vært en aktiv unge av typen håndball-ruler-fordi-jeg-scoret-tre-mål-på-forrige-kamp. Selv om jeg ikke er av den hypersosiale typen har lagidrett alltid vært min greie, men det var ikke før jeg begynte å trene på treningsstudio at jeg forelsket meg i det. Wow, jeg høres sinnsforvirret ut. Ehh-går-det-bra? Ja. Mellom fysikkprøver og innleveringer i engelsk har det vært en måte å koble ut. Fridatid. Jeg leste et sted at man burde ha tre hobbyer: én du tjener penger på, én som gjør at du holder det i form og én for å være kreativ. Vel, med litt godvilje kan PTdrømmen slå tre fluer i ett smekk.







    Bildene over er illustrasjoner av mitt happy-place. Da jeg kom inn på dette treningsrommet på Elixia Colusseum er jeg ganske sikker på et jeg brukte ordet awesomt 17 ganger i løpet av de første 5 minuttene. Hvis jeg klarer å overføre halvparten av den treningsgleden til andre mennesker er min jobb gjort. Herregud som jeg gleder meg til å kunne drive med det jeg elsker hver endeste deg.

    Etter 13 år med skolegang og lite valgfrihet skal jeg endelig gjøre noe jeg selv vil. For bekjente er kanskje valget av studieretning overraskende. Jeg har aldri løpt fortest, hoppet høyest eller sett ut som en bikinimodell. Ikke at jeg kommer til å gjøre det i fremtida heller for den saks skyld. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ha en genuin interesse for å være i aktivitet. Jeg trenger en aktiv og variert hverdag, og det tror jeg både studiene og etterhvert jobben vil bringe. Jeg planlegger nemlig å jobbe som PT mens jeg studerer Jus. Tøft? Ja. Umulig? Nei. Og så skader det ikke med været i California, da. Jeg er lei av å sitte stille i en liten bygd i Norge og la tiden gå. Hvorfor nøye seg med å starte et nytt liv, når man kan gjøre det på andre siden av kloden? Dere vet, the American Dream og alt det der.

     

  • 10

    Hvem visste at pakking kunne ta så sinnsykt lang tid? Ok da, jeg. Å pakke for å reise på ferie et par uker er tidskrevende nok, men et halvt år? Jeg har begynt å innse at det faktisk er snakk om å stappe hele livet mitt ned i en eneste liten koffert. I tillegg har jeg ambisjoner om å ha god plass, da jeg har en "vag anelse" om at jeg kommer til å kjøpe "et par småting" der nede som skal være med hjem igjen.

    Jeg har mer enn nok av dem, men trenger likevel desperat flere, hjelp AKA topper

    Her var det bare å bruke jeg-har-brukt-denne-minst-femten-ganger-i-løpet-av-de-siste-tre-månedene-så-jeg-får-sikkert-bruk-for-den-teknikken. Og for ordens skyld vil jeg nevne at ja, jeg er en stolt eier av en vaskemaskin. Det er fullt mulig at jeg har en greie for svart, hvitt og gått. Men se på alle grånyansene da, de er så forskjellige så. Bare spill med, ok?


    Jeg satser på at ingen legger merke til at jeg egentlig bruker de samme hver dag
    AKA bukser og shortser

    Okay, på dette punktet har jeg vært ekstremt flink! Og ja, la oss ignorere det faktum at det kun skylles at jeg har ekstremt få bukser fordi det er utrolig stress å prøve. Jepp, jeg er den typen som tar på seg skjørt eller kjole på shoppingen for å ihvertfall gjøre det litt enklere dersom jeg ikke har noe annet valg enn å lide meg gjennom bukseprøving. Akkurat nå viser det seg at særhet belønnes - ta den du, butikkansatt som ser rart på meg når jeg går forbi buksehylla og sukker. Ha! Frida liker 3 av buksene sine - Frida pakker 3 av buksene sine - magisk. De tre shortene jeg har med er egentlig avklipte olabukser jeg egentlig ikke likte. Sjokk.




    Det er genialt at jeg kan ta på meg kun ett plagg og plutselig se ut som et velfungerende menneske AKA kjoler og jumpsuit

    Jeg er det sære mennesket som gjerne møter opp på skolen i kjole (ja,"kjoledagen" var en greie, we regret nothing) og bukse på fest. Forklaringen er overraskende logisk. På en hverdag spiser jeg gjerne frokost og grer håret santidig som jeg sminker meg og pakker sekken. Tanken på å sette sammen et fullstendig antrekk er ikke alltid like appelerende, spesielt med tanke på at jeg som oftest enten a) begynner å angre i det øyeblikket jeg går ut døren og ikke har tid til å skifte eller b) søler tannkrem på meg selv. Man går fra vrak til prinsesse på 0.3 sekunder. Jeg vet ikke hvordan, men det er et faktum. Jeg skulle gjerne hatt med meg tjue stykker til USA, men ved å kun ta med med tre har jeg en unnskyldning til å kjøpe flere, det gjelder å være litt utspekulert. 

    En sann gave til menneskeheten og jeg vil være evig takknemmelig AKA skjorter

    Én ting er å be en mor velge mellom barna sine, alle har i hemmelighet en favorittunge. Men å la meg velge ut noen få skjorter fra min pinlig store kolleksjon er noe helt annet. La oss bare si at det var en lang prosess. Det krever mye viljestyrke å ikke gjøre dette innlegget til en kjærlighetserklæring til babyene mine. Hallo, de kan tross alt brukes som jakker i tillegg til å ha opptil flere lommer! Nettopp, de burde tilbes. Jeg endte tilslutt opp med fire "se hvor punk-rock jeg er" og ingen "jeg har helt klart peiling på hva jeg snakker om". Obs.



    Havlparten av tiden skulle jeg ønske at jeg tok den med fordi jeg sannsynligvis nå vil fryse ihjel uten, og den andre halvparten irriterer jeg meg over at jeg ikke lot den ligge igjen hjemme fordi det er altfor varmt og jeg orker ihvertall ikke å bære på den AKA jakker og gensere

    Selv om jeg skal til California er dette irriterende og samtidig fantastiske plagget helt nødvendig. Dessuten er det en gylden mulighet til å få med seg mer band-klær, så jeg klager ikke. Hovedproblemet med alt som ikke er på størrelse og tyngde med en serviett er at det tar opp omtrent hele kofferten og veier 4 kilo hver. Ihvertell nesten. Men jeg kommer ikke utenom, og desusten er hettejakker på grensen til å bli en religion for meg, og man må jo alltid ha troen. Morsomhetene kommer naturlig, jeg beklager.



    Jeg kommer til å leve i disse 95% av tiden så hvorfor gidder jeg egentlig ta med noe annet AKA treningstøy

    Her er trikset å kompansere for manglende farge på resten av garderoben. Jeg tok også et følelsesladd farvell med utsitte t-skjorter fra diverse håndballcupper, da jeg har hørt rykter om at det visstnok ikke er så kult å lukte svette fra 2009. Her kommer også min obsession med Nike-klær til syne, og dersom noen tilfeldigvis kommer over nummeret til ANM (Anonyme Nike Misbrukere) ville jeg satt stor pris på om dere tok kontakt. Mitt største problem er at jeg kommer til å bo 10 min unna Nike-butikken i Santa Monica. La oss bare konstantere at målet om å ikke få overvekt i kofferten på vei hjem er litt vel ambisiøt. Obs. 



    Ett par veier mer enn resten av tingene jeg skal ha med med meg tilsammen, but a girls gotta do what a girls gotta do AKA sko

    Jeg er faktisk ikke en av de mange jentene med skodilla, mer hva-mener-du-med-at-conversene-mine-må-kastes-snart-har-du-hørt-om-gaffateip-typen. Jeg liker å tro at jeg har spart mye penger på akkurat det opp gjennom årene. Dermed var det ikke spesielt vanskelig å velge ut hvilke par jeg skulle ha med meg heller. Joggeskoene mine er ikke de mest fotogene etter løp i gjørme tidligere i dag, men de skal få være med på tur etter en real make-over. Å ta med høye hæler har jeg ikke egang vurdert, da det får meg til å se ut som en kryssning mellom Bambie og en giraff.

     Jeg er temmelig fornøyd med resultatet om jeg skal si det selv! Og viktigst av alt, blindpassasjeren min får fremdeles plass.



  • 12

    Du vet de gangene du vil gjøre absolutt alt annet enn det du burde? Vel, i hele dag har jeg innsett at jeg burde begynne å pakke. Men vent, jeg har ikke vasket sminkekostene mine på en stund... Eller vasket gulvet.. Lekt med datadyret fra barneskolen. Skrevet i dagboken min fra 2005. Spist marsmallows? Når du kommer til et vist punkt innser du at dersom du hadde begynt med det du skulle med en gang hadde du vært ferdig for lenge siden.


    Så. Mye. Klær.


    Jeg setter opp en illusjon av produktivitet.


    Denne dotten gjør det ikke akkurat lettere.

    Et ordentlig pakkeinnlegg kommer forhåpentligvis i morgen. Der, nå skrev jeg det på bloggen, og jeg kan for all del ikke skuffe mine (95% imaginære) lesere!

     

  • 18

    Nå er det kun én liten uke igjen til jeg flytter til freakin' LA(!!!) Det er ikke hver dag man får en mulighet som denne, og jeg akter å nyte hvert eneste lille sekund av oppholdet. Man kan trygt si at jeg gleder meg, og her er noen av de tingene jeg gleder meg aller mest til!

    △ Ordentlig amerikansk Thanksgiving - Det er en tradisjon amerikanerene ser ut til å elske. Det kommer sannsynligvis jeg også til, ettersom den innebærer umenneskelig mengder mat. 

    △ Black Friday - Dette er en hver gale shoppers favorittdag, og endelig får jeg tilbrakt dagen i mitt rette miljø. Jeg skal ta på kampsminke og gjøre hva som helst for å være den heldige som får kjøpt den totalt ubrukelige gjenstanden til halv pris.

    △ Walk of Fame - Det overrasker meg at ingen har tilbudt meg en stjerne der enda, men kanskje de tar hintet når jeg diskre dukker opp. 

    △ The Hollywood Sign - Denne er obligatorisk! Jeg elsker å være den åpenbare turisten med kamera, kart og gå rundt i sirkel. Sokker i sandalene klarer jeg heldigvis å motstå, kjører heller grorudpalme.

    △ Universal studios - Jeg er glad i Tusenfryd og Kongeparken, men dette kommer til å bli kongebra ganger tusen. he. he. he.

    △ Muscle Beach - Frida i sitt naturlige miljø. Jeg elsker kombinasjonen av strand og trening, og her får jeg forhåpentligvis ikke så altfor mange rare blikk når jeg nesten dør av burpees.

    △ Helsekost - Dette er ikke spesielt for L.A, men jeg elsker å teste ny mat! Jeg prøvde meg som veganer for en stund siden, så spesielt veganske alternativer er noe jeg ser fram til. Jeg merker at det er på tide å reise snart, jeg drømte om smoothie bowls og veggie burgers her om dagen. Taper.

    △ Været - Jeg takker aldri nei til en mulighet til å gå i shorts og klage over hvor varmt vannent mitt blir etter fem minutter. Temperaturen er en kjempebonus og jeg skal nyte det til det fulleste, ihvertfall helt til isen smelter.

    △ Football game - Jeg har utrolig lyst til å være en høylytt taper med skumfinger og minimale kunnskaper om hva som forsgår på banen!

    △ Konsert med All Time Low - De spiller i L.A. i oktober, jeg liker å tro at dette er universet som belønner meg for et eller annet. Nå så jeg dem riktignok for et par måneder siden, men det hadde vært helt utrolig å få oppleve det igjen. Jeg får aldri nok at de fantastiske taperne.

    △ Roadtrip - Jeg vet ikke hvor realistisk dette punktet er med tanke på at jeg hverken har lappen eller bil, men det er definitivt et punkt på bucketlista som hadde vært utrolig gøy å få til. Dessuten er det vanlig å synge høyt i bilen, men dette er forsåvidt noe jeg gjør uansett. 

    △ Room mates - På mange virker ikke det å leve konstant oppå fire andre mennesker konstant som det mest appelerende. Jeg derimot, tror det kommer til å bli en kjempeopplevelse! Det blir spennende å bll kjent med de som får æren av å leve fire måneder med mine dårlige vitser døgnet rundt. Selv liker jeg å tro at jeg er en trivlig romkammerat (helt til noen tar maten min).

    △ Halloween - Det er litt trist at nordmenn flest bare gjør en halvhjertet innsats når det kommer til en av årets desidert kuleste dager. I statene derimot, er det  nærmest en egen årstid! Jeg elsker det faktum at voksne mennesker kler seg ut som svampebob og smurfer, og jeg kan stolt si at jeg er en av dem.

    △ Surfing - Jeg har en følelse av at jeg kommer til å tryne bare jeg ser et surfebrett. Men jeg har ingen planer om å nevne den delen når jeg skryter av at jeg har testet det ut, folk blir nemlig fort distrahert i det "hot surfer dude" kommer opp i samtalen.

    △ Thrift shopping - Her hjemme er det bortimot håpløst, så det blir som å komme til paradis! Hvem trenger mat eller et sted å bo når man har awesome vintage klær? Nettopp.

    △ College - Jeg har sett alle filmene og seriene, og jeg kan ikke tro at det snart er min tur! Jeg satser på at jeg også på magisk vis våkner opp hver dag med perfekt eye liner og treffer en Chuck Bass.

    △ Volleyball - Dette er et av mange ballspill jeg liker å innbile meg at jeg er god på, noe som passer perfekt i og med at stranda i området kryr av volleyballnett. Med konkurranseinstinkt til tusen og innbilt talent kommer nok mange timer til å gå med.

    △ Jul - Den helt ekstreme kjærligheten min for julepynt har blitt en livsstil, men den er dessverre kun sosialt akseptabel å praktisere i desember. Triste greier. Amerikanerne er kjente for å ta det helt ut, og jeg kan nesten ikke vente! Nå skal jeg riktignok reise hjem 23. desember, men jeg er sikker på at store deler av mitt julepyntbehov kommer til å bli dekket innen den tid.

    △ Studier - En gang nerd, altid nerd.

    Om én uke er jeg hu som surrer rundt på Gardermoen med altfor stor koffert og lilla grilldress, og jeg er så klar!

  • 9

    - Lekt proff håndballtrener for barn på sommerleir

    #JegSkalAldriGåIGrøntIgjen


    Jeg tror jeg synes denne delen var minst like morsom som barna. Hallo, jeg er en havfrue!

    - blitt betalt for å tilbringe 7 timer daglig med å selge annonser iført dette fasjonable hodeplagget

    Hvorfor rydde bort arkene før man tar bilde når man kan bruke tid på å retusjere bort teksten? Duh.

    - Tvangskost denne karen før jeg forlater han i 4 måneder

    Her leker ekstra søt  på bildet med vilje, lover.

    - Sett All Time Low(!!!) live


    ja, det er helt nødvendig med tre like bilder med forskjellig lys

    - Trent masse, for jeg har en følelse av at mine fremtidige medstudenter er sånn ca 140 ganger bedre trent enn meg

    Treningsselfies er noe av det kleineste jeg vet om, men har du egentlig trent hvis ikke du instagrammer det?

    - Ignorert jeg-burde-begynne-å-pakke-snart-instinktene mine

    Til mitt forsvar er gulvet et veldig godt alternativ når det kommer til sitteplass. Sofaen er overvurdert og fungerer kjempefint som ekstraskap.

    - Besøkt Kardemommeby

    Frykt ikke, brannmester Frida kommer alltid til unsetning! (når jeg er ferdig med å ha photoshoot med den fancye hatten min)

    - Sett alle 6 sesonger av sex and the city

    Jeg har en mistanke om at Loffen har en greie for Mr. Big

    Jeg satser på at dette innlegget gjorde noens halvkjipt mandag litt bedre. For tro meg, du har sannsynligvis gjort ekstremt mye mer enn meg denne sommeren. Jeg har ihvertfall fått dagene til å gå, og snart er det min tur til å leve livet. Noe har jeg jo oppnådd, for shoppingbudsjettet har fått en drastisk økning, Loffen har blitt litt surere og min mentale alder blitt enda litt lavere. For all del, bare fortsett å legge ut bilder fra sydenferiene deres på facebook, jeg blir ikke sur. Eller bitter. I det hele tatt. Pft.
    Ok, greit. Jeg skal innrømme at en liten del av meg egentlig håper du ble kjempesolbrent og gikk på feil fly. Neida. Joda.

     

  • 6

  • 7

    Dette er kanskje det aller mest følelsesladde innlegget jeg noen gang kommer til å skrive. Noen er kanskje ikke like konfortable med å offentliggjøre såpass personlige relasjoner, men jeg mener at ekte kjærlighet burde verdsettes og spres.

    Du er utrolig! Vi har kanskje ikke kjent hverandre så lenge, men likevel... wow! Det som er imellom oss er rett og slett elektrisk. Du er virkelig dyrebar, og jeg lover å ta godt vare på deg. Først var jeg ikke klar over hvor mye jeg trengte en som deg, men nå vet jeg ikke hvordan jeg skal leve uten i fremtiden.  

    Jeg kan ikke tro at vi skal tilbringe de neste månedene i USA sammen! Takket være deg kommer overgangen til en Amerika til å bli mye enklere og oppholdet veldig spesielt. Jeg skal ikke lenger reise alene, men med en som får det til å slå gnister! Åhh, bare tenk på alt det vi kommer til å oppleve sammen, alt fra å sitte på pc'en til å føne håret. Det blir mye tid, det! Jeg vet jeg kommer til å bli veldig avhengig av deg, men det er mye bedre enn å bare gjøre som alle andre og følge strømmen. Alle som skal reise bort trenger å ha med seg en som deg på tur, de bare skjønner ikke hvor god og anvennelig du er. Mange reiser bort og prøver å finne en som deg når de er fremme på destinasjonen sin. Men ikke jeg, vi legger ut på dette eventyret sammen. Du bare gir og gir, og du krever aldri noe tilbake. Det er ekte kjærlighet.

    Ofte har jeg tenkt på at de som er som deg er litt undervurderte. Man skal ikke dømme boken etter omslaget, og jeg synes det er ufattelig trist at du ikke selv kan se hvor spesiell du er! Mange setter ikke pris på alle de fantastiske egenskapene du har, men det gjør helt klart jeg! Du er så herlig og funksjonell, kjære! Du er heller ikke den mest pratsome, men noen ganger er stillhet gull. Jeg føler vi forstår hverandre, og det er det som betyr noe.

     
    Bare se på det lille ansiktet!


    Tiden vi har tilbrakt sammen til nå har vært fantastisk, jeg gleder meg til å se hvor mye spenning fremtiden bringer.

    Anders Adapter, du setter opp elektriske felt i hjertet mitt!
    XOXO

  • 9

    Siden jeg nå dokumenterer tiden før avreise tenkte jeg å vise den ene tingen jeg har spiset desidert mest av i sommer. Dessverre er det ikke sosialt akseptabelt med ostekake til frokost (hva slags verden er det egentlig vi lever i?), men her er en sunn og kjempegod variant. Nb: nivået er tilpasset mennseker som er like talentløse innenfor matlaging som meg. Den eneste egenskapen som kreves er at du kan legge ting oppå hverandre i et glass, og det klarer til og med med jeg!

    Ingrediensene ser dere her:

    Alt du trenger er granola, vaniljekesam og jordbær

    Indtrukser:
    1. Kutt opp jordbærene. Her anbefales det ikke å mose dem med gaffel pga latskap. Det ser teit ut. Ja, jeg snakker av erfaring.
    2. Legg opp alt i lag oppå hverandre, granola i bunnen, deretter kesam, og så jordbær på toppen.
    (Bruk gjerne et gjennomsiktig glass så du kan beundre mesterverket når det er ferdig)

    Tadaaa, det er hele jobben. Er det rart jeg elsker denne "oppskriften"?
    Det er vel egentlig åpenbart hva du skal gjøre, men jeg liker å tro at jeg øser av min kunnskap.



    Det smaker helt seriøst som ostekake. Ikke spør meg hvordan eller hvorfor, men det funker.
    Enjoy!

  • 9

    For mange innebærer sommer'n strandliv og shopping. Vel, det samme gjelder for meg dersom du bytter ut stranda med et kontorlandskap og kjøpingen med salg. I år har jeg tilbrakt mesteparten av den etterlengtede ferien med å.. vel.. ikke ha ferie. Inntrykket man får av telefonselgere er ikke altid det beste, men å være den som blir skjelt ut er faktisk veldig artig til tider. Nei, jeg har ikke slått hodet mitt. Ja, jeg kan bevise det. (Btw, jeg ringer til bedrifter, ikke privatpersoner, noe som sikkert sparet meg for mange sure mennesker)

     Det ser kanske, kanskje ikke ut som noen har spydd ut post-it-lapper over hele plassen min

    Her er 20 ting jeg har fått ut av jobben:

    ☼ "Velkommen til mobilsvar fra telenor" har blitt så vanlig at jeg ikke reagerer når venner, *kremt* Linn, ikke tar telefonen. Jeg har rett og slett blitt immun.

    ☼ Det er ikke alle som kan skryte av det de har overlevd Admiral P på loop i syv timer hver dag i fire uker. Nei, det var ikke frivillig.

    ☼ Ikke alle har blitt skjelt ut av en kjendis over telefon. Jeg føler meg veldig beæret.

    ☼ Alle ser 140 ganger mer proffe ut med headset og mikrofon.

    ☼ Jeg har testet alle kontorets 12 ulike te-varianter. Når du kommer til et visst punkt smaker alle det samme.

    ☼ Jeg tror ikke jeg skal begynne å snakke om vann engang. Jeg kan umulig være dehydrert for å si det sånn.

    ☼ Den enkle kombinasjonen av cash-bonus og energidrikker på fredager kan få ti voksene mennesker til å sitte og hoppe opp og med på stolene sine.

    ☼ Så mye som jeg har fiklet med kulepenner i det siste vil jeg nå anse meg selv som både dyktig trommeslager og drillpike.

    ☼ Etter å ha gjort det sikkert tjue ganger er det fortsatt kleint i det øyeblikket jeg innser at jeg har påbegynt en samtale med noen som viser seg å være en telefonsvarer.

    ☼ I og med at kunden ikke kan se meg har jeg levd i treningstights og hettegenser de siste ukene. Jeg er ikke lenger sikker på hvordan sminke fungerer.

    ☼ Post-it-lapper er en sann gave til menneskeheten.

    ☼ "Nei vel, ikke svar du, din nisse" er ikke en helt ukjent frase.

    ☼ Det samme gjelder for "jeg setter veldig stor pris på at du legger på midt i setningen min, kjære. For all del, ikke vent til jeg er ferdig."

    ☼ Lynraske, gode comebacks har blitt en refleks

    ☼ Jeg må nå konsentrere meg om å ikke presentere meg og selskapet hver gang jeg ta en privat samtale. Jeg har nemlig kommet frem til at dette ikke er nødvendige opplysninger for venner som vil ha meg med å trene.

    ☼ Det er nå helt normalt for meg å sitte og skrike over sidemannen når jeg snakker. Mye lyd gir på en merkelig måte både hodepine og masse energi.

    ☼ Man lærer faktisk å lese mennesker kun ved hjelp av tonefallet deres. Dette tror jeg faktisk er noe av det nyttigste jeg tar med meg herfra når jeg slutter. Hva skal man med psykologistudier nå man kan jobbe et par uker som telefonselger? Neida. Joda.

    ☼ Jeg har innsett at de litt skaptiske, kranglete kundene er de artigste å snakke med, noe som passer godt med jurist som fremtidig yrke.

    ☼ Gutta jeg sitter imellom fortjener  diplom for å klare å komme seg gjennom arbeidsdagen på tross av mine sukk og (ekstremt gode) humor.

    ☼ Jeg blir rastløs etter en halvtime og ender opp med å gå rundt meg selv i sirkler mens jeg snakker. Dette er ikke en spesielt god ide med tanke på at headsetet ikke er tråløst.

    // Valget av små soler som punkter er forresten et tappert forsøk på å gjøre opp for min mangel på sollys og ikke minst brunfarge. Desverre funker ikke lyset fra pc-skjermen på samme måte. //

    Jeg har ihvertfall nok folk å ringe før jeg drar

    Alt i alt har jeg lært veldig mye i denne jobben. Er det noe jeg kunne klart meg fint uten, er det slike samtaler:

    Meg: Hei, det er...
    Potensiell kunde: *avbryter dramatisk* Jeg er ikke interessert!
    Meg: Hva er du ikke interessert i?
    Potensiell kunde: Det du skal selge meg!
    Meg: Hva skal jeg selge deg?
    Potensiell kunde: Hæ?
    Meg: Hæ?
    Meg: ...
    Potensiell kunde: ???
    Meg: ???
    Potensiell kunde: ???
    Meg: ???
    Potensiell kunde: ???
    Meg: Du får ha en fin dag videre.
    Potensiell kunde: Takk, i lige måde.

  • 4

    Dart? Hæ? Jeg håper å bringe en ellers stille søndag en smule forvirring og et lite treningstips.

    Jeg husker pappa så rart på meg første gang jeg nevnte at vi hadde spilt dart på elixia. Det er kanskje ikke barspill man forbinder med treningssenter, men det er faktisk veldig god trening! Jeg gjentar.. Hæ?! Det ikke så mange vet er at man på de første romaskiner, ihvertfall de jeg har vært borti, har muligheten til å spille dart. Det vil si, du må ro i et visst tempo for å treffe blinken. Poenget er selvfølgelig å score flest mulig poeng.


    Det er ikke spesielt vanskelig å finne når man først legger merke til at det finnes en menyknapp. I noen tilfeller *kremt* kan dette ta flere måneder.

    Et viktig stikkord her er konkuranseinnstingt. Noen har det, noen har det ikke. Jeg er en av dem med mental alder på åtte år og rett og slett elsker å vinne! I de tilfellene det er i sammenheng med trening, ender jeg som oftest opp med å løpe/hoppe/sykle/ro så svetten spruter, men fy søren så bra trening det er! Det er nemlig sistnevnte del jeg glemmer, nemlig at jeg faktisk trener. Seier medbringer selvsagt at motperten får høre det resten av uken. Ok, året. Om det så kun er meg selv jeg konkurerer mot, fungerer slike småting veldig bra både som distraksjon og motivasjon.

    Det finnes forresten også andre spill på romaskinen. Jeg har testet alle et par ganger, men oppdaget tidlig at jeg ikke var spesielt god. Og som den dårlige taperen jeg er, er det dermed automatisk kjedelig.

    Dersom du ikke vinner/gidder kan du muligens ta en rolig padletur på en italiensk elv.


    Nei, jeg er ikke spesielt god til å ta bilder, men JA, det er en elv helt til venstre på skjermen. Du ser den med litt fantasi og viljestyrke.

    Midt oppi maset om å holde seg sprek og sunn er det lett å glemme at treningen ikke trenger å føles som en plikt.
    Jeg vil nå komme med en revlusjonerende påstand. Sett dere ned. Holde dere fast. Ta frem notatblokken. Her kommer det. Trening kan være gøy. Hva? Jepp, tro det eller ei.

  • 11

    Det har vel ennå ikke gått helt opp for meg at jeg er ferdig med videregående. "Går du studie?", "Ja, med realfag", "Lykke til a'!". Takk, jeg overlevde. Det har vært tre år fylt med blod, svette og tårer. Ja, og diverse latteranfall! Én ting er sikkert, VGS gir kunnskaper om mye mer enn algebra og diktanalyse. Jeg vet flere av dere går på eller skal begynne på videregående, så her er noen erfaringer fra meg a.k.a. en vis gammel dame som er ekspert på absolutt alt.

    1. Jeg er ikke så smart som jeg trodde. Etter å ha vært veldig på hugget på både på barne- og ungdomsskolen, var jeg klar til å brilliere også på VGS. Det var uvant å plutselig ikke kunne svare på alt og ta realfag med folk som praktisk talt er vandrende leksikon. Forventningene til meg fra alle kanter var høye, og jeg fikk rett og slett et slag i trynet. Jeg burde kanskje sett det komme, men jeg liker altfor godt å være best.

    2. Lunsj er den beste tiden på dagen. Jeg liker å se på den halvtimen som en feiring av en vel overstått (egentlig mer presist orvalg med overlevd) første halvdel av skoledagen. Dessuten har man muligheten til å sitte sammen med folk man faktisk liker og snakke om alt/alle man misliker. Og viktigst av alt, det innebærer mat. Alle aktiviteter som innebærer mat blir automatisk bedre i mine øyne.

    3. Kovalente bindinger.

    4. Jentekvelder er aldri en dårlig ide. Seriøst. Dette er selveste VIP etterfesten til lunsjpausen. Dette innebærer som oftest å se morsome filmer tilpasset vår mentale alder på rundt seks år og ikke minst sjokolade. Det er uansett ingen vits i å prøve å overbevise seg selv om at man kunne gjort mattelekser klokken 11 på en fredags kveld. Jentekvelder er et (helt nødvendig!) avbrekk i en ellers hektisk hverdag.


    Enten er det glitter og stas eller sminkeløst med joggedress, det finnes ingen mellomting.

    5. Procastination derimot... alltid. De norske ordene utsettelse og forsinkelse føler jeg ikke får fram budskapet like bra. Jeg liker å leve i troen på at alt høres bedre ut på engelsk. Poenget er et dersom man har en jeg-gjør-det-senere-innstilling konstant er det dømt til å gå dårlig. Dette er så åpenbart, men 95% av oss sitter heller på youtube og til slutt ender opp med å se på kattevideoer framfor å gjøre det vi egentlig skulle da man åpnet laptopen i førsteomgang. Jeg var aldri en av de ekstreme starter-på-oppgaven-to-timer-før-innleveringsfristen-menneskene, men kastet likevel bort mye tid. Hvis du absolutt mååå kan du alltids sette av tre minutter til sukking og himling med øynene før du starter. Etter det åpner du dokumentet. Skriv første setning. Så en til. Og enda en. Gratulerer, du har startet.

    6. Jeg burde tatt fag som interesserte meg. Jeg hadde de harde realfagene på VGS, noe som gjorde hele opplevelsen unødvendig komplisert. Jeg vil ikke si at jeg angrer på at jeg valgte de fagene jeg gjorde, men det hadde vært en fordel å ta klasser som interesserte meg enda mer. Spesielt rettslære og psykologi synes jeg høres kjempespennende ut. Det var ikke sånn at realfagene var så ufattelig vanskelige, jeg tror bare jeg hadde hatt mer glede av mer samfunnsfagelige valgfag, spesielt siden det er mer den retningen jeg skal gå videre.

    7. Russetiden ar akkurat det du gjør den til selv. Dette er en veldig omdiskutert måned, men det trenger ikke være så komplisert. Russetiden min var morsom, nettop fordi jeg gjorde det som passet meg. Jeg var ikke med på hverken buss eller van, men hadde heller et konsept, #PonyTail2015, og elsket det. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er den som sitter å kliner med 14 forskjellige sossegutter som tror de eier verden, men å danse på riggen deres fungerer veldig bra fordet. For meg handlet russetiden om å ha det gøy med venninnegjengen, og jeg tror jeg aldri hverken har ledd eller danset så mye før!


    Romerikstreffet, russens dag på tusenfryd, PonyTail & beste russeknuta ever!

    8. Noen er du venn med fordi du ser dem 5 dager i uka, andre er for livet. Det finnes mange stadier av vennskap, alt fra hei-hvordan-var-norsktimen-din? til jeg-vandrer-rett-inn-i-huset-ditt-uten-å-ringe-på-har-du-noe-mat-til-meg?. Det blir etterhvert klart at man bare er venn med enkelte fordi man ser dem omtrent hver dag. Mange er så bekymret for  miste kontakten med vennene sine etter VGS fordi man drar forskjellige steder. Vel, dette er ikke rakettforskning. Går man inn for å holde kontakten med noen, klarer man det helt fint. Skype-dater fungerer flott, bare tenk på hvor mye dere har å fortelle hverandre når dere ikke tilbringer 15 av 24 timer sammen hver dag. På VGS møter du folk som kommer til å være vennene dine livet ut, så ta vare på dem. Og resten, pft, ikke ta det så ille opp.

    9. Bry deg minimalt om hva andre synes. Lettere sagt enn gjort, men etter tre år omringet av 95% uinteressante mennesker er det ikke så farlig lenger. Innfør rosa-jobbebukse-dagen hver torsdag eller syng høyt i kantina. Ignorer rare blikk, for tro meg, du har det tjue ganger morsommere enn dem.

    10. Hvem du var på VGS har absolutt ingenting å si i det øyeblikket du går ut skoledøra for aller siste gang. Fra det øyeblikket jeg treffer noen av menneskene jeg skal til L.A. sammen med på Gardermoen har jeg muligheten til å være akkurat hvem jeg vil. Etter å ha tilbrakt tre år med de samme menneskene har du på mange måter fått en rolle. "Du vet Frida, hu som ...". Vel, gratulerer, når du mottar vitnemålet ditt trenger du ikke lenger være "hu som ..". Nyt friheten og vær akkurat den du vil. Much deep, very feelings.

    Nå trenger den vise gamle damen en kopp te, dessuten er de 14 kattene sultne igjen.

     

  • 16

    Joggeturer min i dag vil jeg påstå å ha vært eksepsjonelt eksotisk. Det er ikke hver dag den foregår i vakker natur i Italia.


    Nja, nesten.

    Første gang jeg kom over Viritual Active - en slags løpssimulator, på Elixia Carl Berner ble jeg mildt sagt fascinert. Resultetet ble over en times løpetur i nærmest hypnotisert tilstand. Jeg var helt utslitt, men måtte se hva som gjemte seg bak neste sving. Og neste. Og neste. Denne greia er seriøst mer avhengighetsskapende enn alt annet jeg har vært borti. For meg handler trening mye om å koble ut fra alt annet, og det kan man trygt si at illusjonen av å løpe i en nasjonalpark eller bygate på andre siden av jorden gjør. Og før noen begynner å sutre, ja, selv om jeg har minimale geografikunnskaper er jeg fult klar over at Italia ikke er sååå lanngt unna. Til mitt forsvar har jeg også "løpt i" Australia og New Zealand. Wow, jeg er så bereist! Når klokken i tillegg er syv om morgenen og jeg er for trøtt til å skjønne hva jeg driver med, blir dette en sinnsykt god treningsøkt.

    Kameraet beveger seg jevnt og naturlig, slik det ville gjort om du løp i faktisk natur, og jeg glemmer hele jeg-er-på-en-tredemølle-inne-delen. Jeg har tatt meg selv i å tenke flere ganger at "yess, snart trapper! Det er god rumpetrening!" og "Håper jeg kan ta av på en sti snart, det er god avlastning for knærne". Pft, taper. Dette har ført til at jeg kanskje, kanskje ikke, holdt på å falle av møllen tre ganger bare i dag. Jeg gjentar: taper.

    Hvorfor løper du ikke bare ute? Mygg. Veps. Det faktum at jeg ender opp med å løpe saktere enn planlagt når jeg blir sliten. Mygg. Regn. Mangel på kjekke fyrer på mølla ved siden av med midt i en freakin' skog. Nevnte jeg mygg? Altfor sterk sol. You name it. Dessuten er mye av cluet for min del variasjon, og nå er jeg kanskje, muligens, helt klart hekta.

    Jeg har forresten aldri vært den som pynter meg for å trene eller sosialiserer med andre der. Likevel, kjære kjekkas på tredemøllen ved siden av, de intervallene på slutten var til ære for deg.

  • T.G.I.Frida

    Høsten 2015 tilbringer jeg i Santa Monica, California, hvor jeg tar PT-utdannelse med Gateway Education. Her dokumenteres mine eventyr, så venner og familie kan bli med på reisen! Og randome mennesker, for all del, ta alltid med deg dem når du skal på tur.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde